Debatt

Ikke kast uttrykket «falske nyheter» på skraphaugen

Løgn: «Fake news» er i dag et samlebegrep i hele verden for å beskrive det ukorrekte bildet media gir, og ønsker å gi, leseren.  Foto: Faksimile

Saken oppdateres.

I Adressa forleden leste jeg på kommentarplass et innlegg av Trygve Lundemo der han tar «et oppgjør» med uttrykket falske nyheter. Mye fint å si om de synspunktene han bringer til torgs, men jeg har lite til overs for at han vil definere uttrykket vekk.

Han sier at: «En falsk nyhet er en løgn». Rent analytisk er jeg enig, men fake news er i dag et samlebegrep i hele verden for å beskrive det ukorrekte bildet media gir, og ønsker å gi, leseren.



Så hvorfor er det viktig for Lundemo at akkurat dette uttrykket må tolkes korrekt og bokstavelig, når det er ment som et begrep som skal dekke medias manglende evne/vilje til å opptre korrekt?

Helge Øgrim, tidligere redaktør i fagbladet Journalisten, har laget ei liste med 13 mulige definisjoner av begrepet «falske nyheter».

For å benytte dine egne formuleringer: Uttrykket fake news er en spissing og vinkling for å gjøre budskapet mer sprekt og leservennlig. Politikere som mener de ikke får den vinklingen på saker som støtter deres syn bruker uttrykket ofte, og etter mitt syn, med svært vekslende hell.

Jeg har ingen politisk agenda, men synes det er på sin plass at journalister generelt blir litt mer opptatt av å formidle et budskap korrekt.



Et eksempel fra samme avis. Jeg blar litt lenger og finner en sak om «Fem trender som avgjør hva du finner i butikkhyllene».

Les Adresseavisens leder om Mahamoud her.

Saken handler om hva Norgesgruppen gjør for å få oss forbrukere til å spise sunnere. Her kan jeg lese i innledningen:

«Og mens Rema 1000 hiver ut noen, og blir bestevenn med andre for å få gode innkjøpsbetingelser, bruker Norgesgruppen markedsmakten sin for å få leverandørene til å levere nye produkter som oppfyller dagligvaregigantens krav.

De vil ha matvarer med mindre salt, mindre sukker og mindre mettet fett, samt mer grønt, mer fisk og grove brødvarer».



Jeg vet ikke hva slags inntrykk det er journalisten vil vi skal sitte igjen med; jo egentlig vet jeg vel det. Og det vi sitter igjen med er dette: • At Rema 1000 ikke har tilsvarende aktiviteter mot sunnere matvarer (fake). • At Norgesgruppen ikke hiver ut noen (fake).

Journalisten vet nok det samme som meg, at Norgesgruppen og Rema 1000 også konkurrerer om å være best på sunne matvarer, og at begge har programmer for dette, og at begge har et kynisk innkjøpsregime.

Men her ønsker altså Adressa å gi oss et bilde av at noe annet er tilfelle.

LES OGSÅ: En 250-åring med en misjon



Det er dette, Lundemo, som gjør at dere må tåle å bli kritisert for å spre falske nyheter.

Eksemplet mitt er fra økonomisiden om forbrukertrender, og selv der klarer dere ikke å unngå å gå i «fake news»-fella.

Hadde dere latt være å skrive: Og mens Rema 1000 hiver ut noen og blir bestevenn med andre for å få gode innkjøpsbetingelser …, hadde artikkelen, som skulle være en reportasje om det fine Norgesgruppen gjør for å gi oss forbrukere sunnere matvarer, vært en reportasje om hva Norgesgruppen gjør for å gi oss forbrukere sunnere matvarer.

Venstre-leder Trine Skei Grande er en av flere som har opplevd at nyhetssaker om henne manipuleres på Facebook. 
        
            (Foto: Faksimile fra fagbladet Journalisten)

Venstre-leder Trine Skei Grande er en av flere som har opplevd at nyhetssaker om henne manipuleres på Facebook.  Foto: Faksimile fra fagbladet Journalisten

På forsiden nå