«Pyromanen» og «Kongens Nei» tok fortjent det meste under Kanonprisen.
Det norske filmåret 2016 ble godt oppsummert av prisfordelingen under utdelingen av Kanonprisen på Byscenen torsdag kveld. Enkelte av prisvinnerne kan sikkert skape litt diskusjon. Det er likevel liten tvil om at Kanonprisen, stemt fram av folk i filmbransjen (som Oscar), nok en gang treffer vel så bra med prisene som Amanda-prisen, delt ut i august i Haugesund.
Det har vært debatt om at kvinnelige skuespillere fra våre naboland ofte får store roller i norsk film, på bekostning av norske skuespillere. Det spørs likevel om ikke danske Jesper Christensen som kong Haakon i «Kongens nei» var den klareste og mest fortjente vinneren av en skuespillerpris i norsk film på lenge. Dansken er rett og slett en av de ypperste filmskuespillerne i Europa, og fortjener heder også i norsk film.
Les vår anmeldelse av «Kongens nei»
De to beste norske filmene i fjor, «Pyromanen» og «Kongens nei» fikk henholdsvis tre og fire av prisene stemt fram av bransjen, mens «Kongens nei» i tillegg fikk prisen stemt fram av publikum. Det var kanskje litt overraskende at Erik Skjoldbjærg fikk regiprisen for «Pyromanen» foran Erik Poppes «Kongens nei», men slett ikke ufortjent. Til gjengjeld fikk storfilmen om kongen i krig produsentprisen, som tilsvarer beste film hos Oscar.
Eneste overlappende pris med høstens Amanda var skuespillerpris til Liv Bernhoft Osa i «Pyromanen». Mens Amanda de siste åra har priset påfallende mange filmer, var det bare musikkpris til «Birkebeinerne», klipp til «Barneraneren» og birolle- og designpris til «Rosemari» som supplerte de to store prismagnetene i Kanonprisen.
Les vår anmeldelse av «Pyromanen»
Mens alle de snart 730 000 i Norge som har sett «Kongens nei» vil nikke anerkjennende til skuespillerprisen til Jesper Christensen, er det fint at Kanonprisen også kan løfte fram underkjente prestasjoner. For mange ukjente Helga Guren som spiller fostermoren i «Rosmari» fikk birolleprisen. En fin heder til skuespilleren ved Rogaland Teater som har gjort flere fine biroller i norsk film i det siste, for tiden i «Hjertestart».
Det er mulig å ha noe forståelse for en viss kritikk mot at svenske og danske kvinnelige skuespillere kaprer sentrale kvinneroller i norske filmer og tv-serier. På den annen side bør ikke norsk film bli seg selv for mye heller.
En av de mest bemerkelsesverdige skuespillerprestasjonene under årets Kosmorama, er faktisk en norsk og trøndersk hovedrolle i en svensk film. Lene Cecilia Sparroks hovedrolle i «Sameblod» er klart prisvinnerverdig. Likevel blir det nok ingen Kanonpris på henne neste år. Rett og slett fordi filmen er svensk og ikke norsk.
Derimot burde hun være en selvskreven nominert og kandidat når svenskenes Oscar, Guldbaggen, skal deles ut om et års tid. At Kanonprisen i år, i motsetning til for eksempel Amanda og Spellemannprisen hadde de fleste vinnerne til stede, er en styrke for prisen.