Det er ikke sikkert det er legen som undersøker deg når du blir syk i fremtiden. Det kan like gjerne være sykepleieren.

Ole har daglig tilsyn med hjemmesykepleie. Siste uka har han hatt influensasymptomer, og når datteren kommer på helgebesøk reagerer hun på at faren hoster, har feber og ligger i senga. Han har knapt vært oppe i dag. Hun ønsker å snakke med hjemmesykepleier som tilkalles med trygghetsalarmen.

LES OGSÅ: Eldre blir utrygge av lav bemanning

I en verden preget av innovasjon og utvikling står helsesektoren overfor flere utfordringer. Den kontinuerlige forbedringen av teknologi, kunnskap og tiltak fordrer at utdanningssystemet følger med i timen og tilpasser seg til den nye kliniske hverdagen som møter sykepleiestudenten i praksis og etter endt utdanning. For å yte god pleie og omsorg må sykepleieren stadig tilpasse seg nye krav og utfordringer.

Gjennom samhandlingsreformen skjer det en endring av oppgavefordeling i helsevesenet, hvor kommunene får et større ansvar og en særdeles aktiv rolle i innbyggernes helse. Det er et gjennomgående ønske at behandling og pleie skal gjøres nærmere der pasienten bor, noe som også innebærer kortere liggetid på sykehus. Dette, sammen med det faktum at vi i dagens samfunn lever lenger og samtidig ser en økende andel av kronisk syke, medfører at vi i dag står overfor et presserende behov for et kompetanseløft.

Fikk du med deg denne: Har vi fått en generasjon av «unge» eldre med god nok økonomi til å la seg forføre?

I lys av dette, hvor kommunehelsetjenesten får et større ansvar for pasienten, utgjør sykepleierens kompetanse fortsatt en vesentlig grunnstein i fremtidens helsetjeneste. Sykepleiere utgjør den største yrkesgruppen i helsevesenet, og stadige endringer i organisering av helsetjenestene innebærer, nesten uten unntak, endringer i sykepleierens arbeidsoppgaver.

For å sikre at pasientene får god pleie og oppfølging kreves det en økt klinisk kompetanse hos sykepleieren. Følgelig gjelder dette også sykepleiestudenten. En slik kompetanse kan man vanskelig tilegne seg på lesesalen; praktiske ferdigheter må også erverves, og pasientenes symptomer forstås bedre gjennom klinisk erfaring.

I Stortingsmelding 26 – «Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet» settes det blant annet fokus på at utdanningsinstitusjonene må utvikle et bredere tilbud i klinisk sykepleie for å imøtekomme framtidens primærhelsetjeneste. Det vil være behov for sykepleiere som i stor grad evner å samhandle med flere faggrupper og har kompetanse til å kunne gjøre forebyggende veiledning, opplæring og kliniske undersøkelser av pasienter i tråd med faglige retningslinjer.

Les også kronikken: Pasientblikket nedenfra

Det vil være et økende behov for mer avansert medisinsk behandling i hjemmet i samarbeid med både spesialist- og kommunehelsetjenesten. En god rollefordeling blant annet mellom lege og sykepleier vil best kunne møte de utfordringer som helsetjenesten står overfor. Eksempler på tilstander som krever et nært samarbeid med lege og sykepleier er forverring hos pasienter med KOLS, hjertesvikt, diabetes, hjerneslag og en snikende utvikling av blodforgiftning. Flere studier har vist at sykepleierne har en nøkkelfunksjon i tidlig identifisering av alvorlig sykdomsforverring. En metode som nå benyttes av spesialsykepleiere for å innhente informasjon om pasienten, er systematisk klinisk undersøkelse og vurdering. Dette gjøres gjennom samtale og fysiske undersøkelser. Formålet er å gi grunnlag for beslutninger, tiltak og kommunikasjon mellom sykepleier og lege. Dette er en metode som bør læres allerede i grunnutdanningen for sykepleiere.

Sykepleierutdanningen i Levanger har siden 2011 hatt et samarbeid med USA hvor klinisk undersøkelse av pasienter lenge har vært en integrert del av utdanningen. Sammen har vi utviklet et undervisningsprogram som gir studentene økt kompetanse til å gjøre observasjoner som er viktige for å identifisere sykdom og sykdomsforverring hos pasientene.

Les også kronikken: Det kommer en tsunami av kreftoverlevere med seneffekter

Ved Nord universitet Levanger er sykepleiestudentene i full sving med øvelser og simulering i ferdighetsavdeling. Sykepleierstudentene undersøker hverandre og bruker avanserte simuleringsdukker for å kunne skille det unormale fra det normale. Munn, øyne og ører undersøkes nøye, mager blir klemt på, og studentene trenes opp på ulike teknikker for undersøkelse. Blant annet lærer de å lytte med stetoskop på hjerte- og lunger og hvordan identifisere nevrologiske tegn hos pasienter med hjerneslag.

Denne undervisningen har blitt etablert i bachelorgraden for sykepleiere som ett av flere ledd i å møte kompetanseutfordringene i helsetjenesten. Sykepleieren er oftest den som har nær pasientkontakt og størst tilgjengelighet for pasienten. Derfor er det så viktig at sykepleierutdanningen gir studentene den nødvendige kompetansen for å møte de behovene som pasientene har i dag og i fremtiden.

Vi gjør dette for å kunne møte blant annet Oles behov for rask og pasientnær identifisering av hans helseproblem. Kanskje er det en av våre sykepleiestudenter som i 2019 møter Ole. Hun observerer at han puster hurtigere enn normalt. Hun gjør en systematisk undersøkelse; lytter på lungene og hører bilyder som ved lungebetennelse. Hun snakker med fastlegen, som ut fra sykepleierens observasjoner og funn ønsker å se Ole. Ved tilsyn stiller legen diagnosen lungebetennelse, og Ole får antibiotikabehandling. Sykepleieren er den som følger opp le i de påfølgende dagene og observerer forventet bedring. Tidlig opplæring i systematisk klinisk undersøkelse og vurdering er med på å sikre at fremtidens sykepleierstudenter vet hva de bør gjøre når datteren til Ole tar kontakt.