Jeg har aldri vært en syklist og jeg har alltid syntes at sykling har vært kjedelig og lite komfortabelt. Men så skjedde det noe i mai i fjor.

Robert Næss, Elsykkelentusiast

Det pågår en stille revolusjon i sykkelfeltet. El-syklistene er på frammarsj! Kvinner, menn, unge som eldre og studenter suser opp bakkene lydløst og uten svettebånd. Disse syklistenes karbonavtrykk er minimale og det ser ut som om de liker aktiviteten! Noe har skjedd! Ofte hører vi hvor vanskelig det er blant annet for barnefamilier å gå over fra diesel- og bensinbil til annen og mer miljøvennlige transportmidler. Det er vanskelig å endre atferd sies det, men hva med å høre med de som faktisk har endret atferden sin? Hva har de gjort og hvordan gjør de de?

LES OGSÅ: Det er få hjelmer og sykkeldrakter å se, men det er mange som sykler

I en flott liten bok som heter «Electric Bicycles: The silent revolution» (2014) av Victor Scott skriver han om sitt første møte med elsykkelen, sin bruk og de atferdsendringene han har gjort som er kommet som en konsekvens av denne teknologiens forunderlige kvaliteter. Scott hevder at elsykkelen skiller seg fra andre fremkomstmidler på flere måter: En vanlig sykkel gir god trening og er morsom å sykle på, men på grunn av man må bruke egen muskelkraft for å komme seg framover, varer denne «lykk-en» så lenge det føles komfortabelt; Motorsykler bråker, forurenser og kan ikke brukes i sykkelfeltet; bensin og dieselbiler er komfortable, men kan kun brukes på et begrenset område og er i tillegg omgitt av ulike avgifter og går på fossilt brensel.

LES OGSÅ: Fire år har Eric Ström brukt på å bygge denne unike elsykkelen.

Elsykkelen, derimot er ekstremt stillegående, gir få eller ingen utslipp og har god rekke-vidde. Den kan brukes på vei og i sykkelfelt og opererer på siden av avgiftsfeltet. El-syklistene trenger heller ikke førerkort og de reduserer sine karbonavtrykk dramatisk. Scott går videre og nevner andre faktorer som gir denne teknologien fortrinn som stillhet, økt mobilitet, drahjelp i motvind og motbakker, kvalitetsøyeblikk, problemfri parkering, er lite plasskrevende, gir andre opplevelser, gir trening, uavhengighet, fleksibilitet for de som ikke ønsker å bruke sykkelen som treningsmaskin.

Sist mai kjøpte jeg min første elsykkel. Jeg har nå brukt den hver dag i ti måneder og kan ikke være mer enig med det Victor Scott skriver om fordelene med elsykkelen. Jeg har aldri vært en syklist og jeg har alltid syntes at sykling har vært kjedelig og lite komfortabelt. Selvfølgelig husker jeg slike øyeblikk i barndommen som da jeg lærte å sykle, da jeg fikk min første sykkel og den gangen jeg fikk frastjålet sykkelen min, men jeg har i voksen alder egentlig kun brukt sykkel for korte turer med få motbakker.

Noe skjedde i fjor etter at samboeren min kjøpte seg en elsykkel. Hun framsnakket elsykkelen sin noe voldsomt og hun virket veldig fornøyd og fri. Jeg, for min del, var lei av å stå i bilkø, fylle bensin, lete etter og betale for parkeringsplass, springe etter bussen eller stoppe ved en butikk for handle matvarer og deretter kjøre hjem. Jeg hadde et sterkt ønske om å redusere disse stressfaktorene knyttet til bruken av bil. El-sykkelen har gitt meg en slik stressfri hverdag med mange bonuser som jeg ikke hadde sett for meg.

LES OGSÅ: Slipp syklistene frem så det blir plass til bilen

Hva har jeg lært på disse månedene som elsyklist? For det første vil jeg nevne stillhet som en viktig faktor. Det å bli «trukket» fremover mens du observerer de snøbelagte trærne, lytte til fuglekvitring mens du får en kort følelse av at snart er det vår, er ubetalelig. For det andre er følelsen av frihet og mobilitet, uten å tenke på omkostninger som parkeringsavgifter, bompengeavgifter, svettetokter eller motbakker helt fantastisk. For det tredje vil jeg nevne kvalitetsøyeblikk som å oppdage nye veier og områder som jeg vanligvis, i bil eller sittende i buss, ikke ville hatt anledning til å oppleve. For det fjerde er elsykkelen en sykkel i den forstand at jeg ikke får noen rekkeviddeangst hvis batteriet blir tomt - da er det bare å sykle uten batteri. En slik fleksibilitet har ikke elbilen. Står den, så må batteriet lades opp.

Trondheim by opplever en stadig vekst av personbiltrafikk inn til byen. Hvordan snu trenden og få litt fortgang på syklingen? Kanskje skal Trondheim Kommune i større grad begynne å fokusere på el-sykkelutvikling i stedet for å ha hovedfokuset på infrastruktur (sykkelvei og bilvei), bil, elbil og superbuss. Målet må jo være få folk OPP PÅ sykkelen det være seg elektrisk sykkel eller vanlig sykkel. Hva med å ta i litt, og tenke på Trondheim som Norges beste el-sykkelby hvor det tilrettelegges for el-sykkelbruk med flust av ladestasjoner og sykkelparkeringsplasser rundt og i byen? Geografien tilsier jo at det er marked for syklister som gjerne vil ha litt ekstra drahjelp opp bakkene. Sånn sett er ordningen til Trondheim kommune om prøve elsykkel et meget godt initiativ. Trondheim står overfor massive utfordringer i årene fremover når det gjelder bærekraftig trafikk-omstilling.

LES OGSÅ: På sykkel langs den translamonske jernbanen

Personbiltrafikken øker, vi blir stadig flere innbyggere i Trondheim og klimautslippene må ned. Dette krever tiltak. Jeg skjønner at det kan være vanskelig både for planleggere å endre trafikk-kulturen og for folk flest til å endre sine mobilitetsvaner. Da er det ekstra viktig å studere og betrakte deltakerne i den stille «sykkelrevolusjonen» som en ressurs og som bør brukes mye mer aktivt i tiden fremover: de viser at endring faktisk er mulig.

I går da jeg syklet til jobb, møtte jeg flere el-syklister enn folk på «vanlige» sykler. De «klatret» lydløst opp bakkene uten store anstrengelser og de virket lykkelige hele gjengen. Det er mye som tyder på at det pågår en stille revolusjon i sykkelfeltet!