Kommentar

Kampen for troverdigheten

Sterke medier trengs for å bringe frem det noen helst vil holde skjult.

Saken oppdateres.

Det har vært en begivenhetsrik uke i mediebransjen. På tirsdag ble både leser og –opplagstall for bransjen sluppet. Samme dag ble mediemangfoldsutredningen lagt frem. Tallene inneholder få overraskelser. Vi leses mindre på papir, flere leser oss digitalt. Mobiltelefonen er vinneren, og vokser raskt.

Også når det gjelder abonnement, er trenden den samme. Papiropplagene faller, mens mange mediehus har god utvikling digitalt. I år kan faktisk mange melde om flere abonnenter enn før.

Adresseavisen har også flere abonnenter enn vi hadde for ett år siden. Samlet hadde vi likevel en opplagsnedgang i fjor. Dette henger sammen med at opplagstallene beregnes som et gjennomsnitt gjennom året. Men fortsetter utviklingen vi har sett til nå, kommer Adresseavisen for første gang på over ti år til å ha opplagsøkning i 2017. Det er vi ganske fornøyde med.

LES OGSÅ: Adresseavisen får stadig flere digitale lesere

Likevel står mediebransjen i en svært vanskelig posisjon. Utfordringen vår er ikke at dere – leserne våre – er blitt mindre opptatt av nyheter. Betalingsviljen for nyheter digitalt har aldri vært høyere. Men i annonsemarkedet er konkurransen knallhard.

Før var det få andre å gå til om du skulle nå trøndere med annonsen din. Nå henter internasjonale giganter som Google og Facebook ut milliarder fra det norske annonsemarkedet – uten å betale noe særlig skatt og uten å bruke noe særlig av pengene til å finansiere journalistikk – som er det viktigste vi driver med. Det betyr med mindre ressurser til å drive vesentlig journalistikk.

Det var også det som var en del av bakteppet da utredningen om mediemangfoldet ble lagt frem denne uken. Utredningen er grundig og god. I den foreslås en rekke måter å støtte mediene på gjennom en vanskelig omstilling. Det viktigste tiltaket er et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift. Det vil – om det blir vedtatt – gi mediene en mulighet til å omstille seg i en krevende tid.

Om utvalget skal kritiseres for noe, er det at de kunne vært bedre til å prioritere. Konklusjonen bærer preg av at mange ulike interessenter har vært involvert i arbeidet, og alle skal få sitt.

Men det største spørsmålet norsk offentlighet bør stille seg, handler ikke nøyaktig om hvilke modeller som velges, men om det er viktig det å ha frie og uavhengige medier.

Denne uken har Adresseavisen presentert to større prosjekter. Det ene, som vi har gjort i samarbeid med flere andre mediehus, har vist hvordan budsjettforlikets klimaløft faktisk fører til større utslipp. Slik kan det gå når kjappe løsninger blir spilt inn i siste liten, kanskje under påvirkning av særinteresser.

Biodrivstoff høres både fornuftig og miljøvennlig ut, men vår journalistikk viser at virkeligheten er langt mer komplisert enn det politikerne synes å ha forutsatt. Når en så omfattende omlegging blir vedtatt uten at noen har utredet hva dette faktisk innebærer, er det ikke overraskende at resultatet kan bli et helt annet enn det som var hensikten. I denne saken blir mediene et nødvendig korrektiv.

Det andre har handlet om lokale forhold. Adresseavisen har dokumentert hvordan en lokal partitopp ifølge en kontrakt med hans arbeidsgiver skulle bistå i arbeidet med å få omregulert et grøntområde. Det gjenstår fortsatt å se nøyaktig hva som er skjedd i denne saken.

LES SAKEN: Utbygger skulle betale seks millioner for Ap-toppens bistand

Uansett er det hevet over enhver tvil at omregulering av grøntområder til boligformål er et av områdene hvor lokalpolitikere har stor innflytelse, og mulighetene for økonomisk gevinst er betydelige. At en av Trøndelags mest sentrale lokalpolitikere er tungt involvert i slike prosesser, er åpenbart av offentlig interesse.

Begge disse sakene viser hvorfor vi trengs. Uten oss hadde ingen kjent til dem. Politikernes valg, handlinger og beslutninger påvirker oss alle. Da må det være stor åpenhet rundt dem.

Det er ikke alle som liker rollen vi har, og i 2017 ser vi dessverre at flere forsøker å underminere troverdigheten til mediene. Noen prøver å klistre merkelappen falske nyheter på ting de ikke liker, andre forsøker å spore saken av fra realitetene.

Men jobben vår har aldri vært å gjøre oss mest mulig populære blant dem som sitter med makten. Jobben vår er å være en utfordrer, løfte debatter om det som kan være problematisk og se mennesker med makt etter i kortene.

Den vesentlige og maktkritiske journalistikken er kjernen av vår eksistensberettigelse. Alt annet vi driver med er mindre viktig enn dette. Denne journalistikken har imidlertid aldri vært særlig lønnsom. Derfor trenger den beskyttelse og støtte – både fra våre lesere og fra politikere.

For det trengs noen som har ressurser og vilje til å grave frem det noen helst vil at skal holdes skjult. Det kommer aldri Facebook eller Google til å gjøre.

LES INNLEGGET: Adresseavisen er klaget inn til PFU for brudd på presseetiske regler

LES INNLEGGET: Det er ikke helt uvanlig at aktører som blir utsatt for kritisk journalistikk klager til PFU

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå