Et bylandskap gjennomstrømmet av en elv som kurver seg stillferdig ut mot havet og med en kirkebygning ved sin side som streber opp mot det blå i harmoniske proporsjoner, fremelsket gjennom århundrers arkitektur og gudstro – det er Trondheim for oss tilreisende, som alltid har likt oss ekstra godt i byen med de brede gater, planlagt med omhu etter adskillige bybranner, leser vi oss til. Selv om også trange veiter får lov til å leve.

LES OGSÅ: Et tapt slag kan være en politisk seier

LES OGSÅ: Her er over 100 innlegg om storhall på Nidarø

Og med Øya, som den utstikkende halvøy Nidelven smukt må svinge seg rundt, før den er nede ved Nidarosdomen, havneområdet og verdenshavet. Trehusbebyggelsen med bygninger av moderat høyde og gjerne en viss lengde – det er noe ved Trondheim som gjør at byen sitter så godt på bakken, når vi rusler omkring – eller krysser over den gamle bybro til det mer fritt-talende Bakklandet, som har lyktes å overleve.

LES OGSÅ LEDER: Det hjelper ikke å sminke brura

Så skal dette trauste og trivelige forstyrres av en kjempeidrettshall, 70 meter lang, 40 meter bred, 28 meter høy – med det argument at byen har ikke noe bedre område som egner seg til åsted for et par planlagte kamper i et europamesterskap i håndball om få år.

Dette er et vikarierende argument, av samme slag som har gitt så mye ødeleggende hastverk i norsk byplanlegging – ikke minst i hovedstaden, der fjordutsikten er gått tapt, av politikere som ikke har kunnskap om byens egenart. Måtte det samme ikke skje Trondheim! Byen gjorde en tabbe da de la ned trikkene, det eneste felt der Oslo har noe å rose seg av.

LES OGSÅ: Utvikling i riktig retning i Midtbyen

Men Øya, skal Arbeiderpartiet være det partiet som ødelegger nok et bylandskap i Norge? – tenk på alle bysentrene som ble overdimensjonerte og såkalt «moderniserte» med firkanta blokkbebyggelse på 1950-60-tallet, da Arbeiderpartiet satt med makta og stemte på «framskritt», uten å akte på trivsel og tradisjon.

Man bygger ikke store møtesentra ved enden av en blindvei, det er grunnleggende kunnskap for alle byplanleggere.

Det gjør man likevel i Oslo, med katastrofen Lambda (himmelstrebende og uten parkeringsplasser) i hån mot byens store kunstner Edvard Munch. Men det ser ikke politikerne.

Skal de folkevalgte arte seg like blinde i Trondheim?