Olsø-saken er en sørgelig sak. Den er også dessverre godt egnet til å skape politikerforakt. I tillegg har den fått lov til å pågå altfor lenge. Ordføreren har dessuten hatt en svært passiv holdning og har henvist til Geir Waage eller Hanne Moe Bjørnbet på spørsmål om Olsø-saken er en vanskelig sak for Arbeiderpartiet.
Les bakgrunn: Skulle betale seks millioner for Ap-toppens bistand
Rune Olsø selv hevder at han er i samme situasjonen som flere andre politikere fra flere partier. Her kaster partiveteranen Olsø altså mistanke om at også andre folkevalgte inngår feite avtaler om å få igjennom en bestemt politikk. Det er på sin plass at ordføreren undersøker om Olsøs uttalelse er korrekt.
Olsø hevder at han har fulgt lover og regler til punkt og prikke. Mulig det. Men har Olsø aldri hørt om begrepet etikk? Her er jeg faktisk enig med varaordfører Hilde Opoku. Denne saken dreier seg først og fremst om etikk. Det er direkte oppsiktsvekkende at Olsøs tanker ikke har streifet dette begrepet.
Modig av Rune Olsø å be om permisjon nå
Jeg er heller ikke spesielt imponert over diverse partifeller av Olsø som gjennom intervjuer har uttalt at denne saken ikke bør få følger for Olsø. Tilliten er tydeligvis grenseløs. Det er lett å tenke seg at partifeller verner partifeller.
Når Olsø til slutt søker permisjon og samtidig uttaler at det er umulig å kombinere vervet som bystyremedlem med å jobbe i næringslivet, så er dette i alle fall norgesrekord i overdrivelser. Hvordan i all verden kan han ha kommet til den konklusjonen?
Olsø har søkt permisjon
I tillegg er det overraskende at journalistene ikke tar mer tak i Olsø, men lar han slippe unna. «Kampanjejournalistikk» hevder Olsø. Ja, det er ubehagelig å bli sett i kortene for en del maktmennesker.
Totalt sett har Rune Olsø så langt sluppet altfor lett fra det.