Trøndelag Ap har fått en verst tenkelig fødsel. Trøsten er at de nå har mulighet til å rydde opp i en ødeleggende ukultur.

* Denne artikkelen er endret. I en tidligere versjon sto det at "Kystad er omregulert fra grøntområde til bolig". Det er endret til "Kystad unngikk varig vern".

Makt korrumperer. Absolutt makt korrumperer absolutt, heter det i et berømt sitat. Få norske politiske miljøer har sterkere behov for denne påminnelsen enn Arbeiderpartiet i Trondheim. Ap har sittet med makta her i byen i mer enn 13 år. Med valgresultat godt oppe på 40-tallet, har de kunnet danne flertall i alle retninger. Det har de også gjort. Når de har vært på kollisjonskurs med sine rødgrønngule venner, har de hentet støtte hos Høyre og Frp. Den borgerlige opposisjonen har gradvis visnet bort i Trondheim. Mer maktspredning blir det ikke av at Ap er det dominerende partiet på fylkesnivå i både Nord- og Sør-Trøndelag. Uansett parti og politisk farge; så mye makt samlet i et parti får sjelden fram det beste i politikken.

LES KOMMENTAREN: Tid for opprydding, ikke tåkelegging

Bedre blir det ikke av at også den reelle makta i Trøndelag Arbeiderparti er konsentrert rundt noen ganske få. Man trenger heller ikke dyp politisk innsikt for å vite litt om maktforholdene. Til og med eksterne kommunikasjonsrådgivere tilbyr sine tjenester for å forstå «hvordan manøvrere i Ap-makta». Det går mange historier om hvordan Rita Ottervik, Tore O. Sandvik og Trond Giske la en plan for å erobre trøndermakta. Giske fikk Stortinget, Ottervik ble ordfører i Trondheim og Sandvik fikk fylkeskommunen, der han i større grad har gått sine egne veier. Det er en gruppe som har hatt en særdeles god evne til å komme seg opp og fram ved hjelp av gjensidig lojalitet, og ikke å forglemme, ved hjelp av dyktighet og politisk supertalent.

Sentralt i dette nettverket står Rune Olsø. Han er mangeårig Ap-politiker i Trondheim, nå bystyrerepresentant og leder av Sør-Trøndelag Ap. Hans nære venn Geir Waage er gruppeleder for Ap i Trondheim. Til alt overmål er Waages kone, Hanne Moe Bjørnbet, leder i Trondheim Ap og heltidspolitiker i fylkeskommunen. Hun er også foreslått inn i styret til nye Trøndelag Ap.

Det er ingen tvil om at Olsø er en særdeles dyktig politiker, nettverksbygger og ikke minst strateg. Få har en bedre teft for hvordan vinne valg. Men han har også en egen evne til å havne i begivenhetenes sentrum, og ikke alltid med positivt fortegn. Det fikk mye oppmerksomhet da han måtte gå som Entra-direktør. Hans engasjement i godteriselskapet Candy People, utbyggingen på Overvik og Kastbrekka og nå sist Kystad-saken, fører stadig til debatt om tillit og uheldig rolleblanding. Rune Olsø skulle bli Trøndelag Aps første leder. Uklarhetene rundt hans rolle da Kystad unngikk varig vern, førte til at han har søkt om permisjon fra bystyret og har trukket seg som lederkandidat til Trøndelag Ap. I alle fall i denne omgang, som han selv formulerer det i pressemeldingen. Som politiker har Olsø vist at han har ni liv. Minst.

Partiet ville tjent på en diskusjon om hvor sunn den totale maktdominansen er. For under overflaten murres det kraftig. Den ene nordtrønderen etter den andre dukket fram og sa de ikke ville sitte i samme styre som Rune Olsø. De er så klare som en Ap-politier kan være i denne saken på at Ap i sør må rydde opp. Nå er ikke alt bare fryd og gammen i Nord-Trøndelag Ap heller, men maktforholdene er veldig forskjellig. Der har man lenge vært skeptisk til den sterke Giske/Olsø-makta. I Sør-Trøndelag har Trondheim dominert og diktert det meste. Et samlet Trøndelag vil flytte tyngdepunktet. Nestleder Ståle Vaag i Sør-Trøndelag Ap har en helt annen versjon av saken. Han har full tillit til Rune Olsø og forsøker etter beste evne å bagatellisere og bortforklare uroen, med tvilsomt hell.

I helga samles begge fylkeslagene på Hell, og sjelden har vel stedsnavnet vært mer beskrivende. Det pågår nå en stillingskrig der det for mange er om å gjøre å ligge på været, lese mellom linjene og sende færrest mulig signaler. Hver minste tommel på Facebook blir gransket og analysert. Det er verdt å merke seg at den vanligvis så verbale fylkesordfører Tore O. Sandvik er påfallende taus mens de mange Auf-erne er uforbeholdne i sin støtte til Rune Olsø. Det er ikke bare nordtrønderne som er lei av maktdominansen til Olsø og co. Mange skjønner at nå er det best å holde munn. Stjørdalspolitiker Joar Håve, den første som uttalte mistillit til Olsø, har kanskje et poeng da han sa til Adresseavisen at «jeg tenker at det kanskje ikke styrker min fylkespolitiske karriere, for å si det sånn. Dette får nok konsekvenser, men det må jeg leve med».

Og bakom synger Trond Giske. Hva han tenker nå, er det mange som lurer på, men ytterst få som vet. Han er den personen med absolutt makt og autoritet til å rydde opp. Han kan umulig være bekvem med stormen Olsø drar ham og partiet inn i, nok en gang. Spørsmålet er om han tør og vil.

Arbeiderpartiet har et valg å vinne og trenger krefter. Bråk og uro i Ap-bastionen Trøndelag er neppe det partiet ønsker seg, men en skikkelig utluftning er det beste de kan få.