Et offensivt SV skjerper venstreprofilen. Problemet er at Jonas kan klare seg uten dem.

I åpningstalen på landsmøtet i dag gjentok partileder Audun Lysbakken flere ganger at det er tid for forandring i Norge. Med velkjent venstresideretorikk snakket han om «rettferdighet i stedet for grådighet», «fellesskap i stedet for frykt» og «kampen for et varmt samfunn». Salen applauderte da han slo fast at nå er milliardærfesten over.

Tydeligst var han når han utbroderte de økonomiske forskjellene og kom med konkrete beskrivelser av Fattig-Norge og avstanden mellom SV og dagens regjeringspartier.  Mer skatt for dem som tjener mest, økt barnetrygd og kamp mot arbeidskriminalitet er velkjent SV-politikk, men tonen er skjerpet og mer sosialistisk enn vi ofte har hørt fra ledere tidligere.

Kanskje er det et smart trekk av Lysbakken og SV å legge vekt på økonomisk politikk og å bruke «gammeldagse» sosialistord og uttrykk som klasseforskjeller, arbeidsfolk og nei til salg av Norge. Lysbakken vil ha mer makt til arbeidstakerne, utjevning av økonomiske forskjeller og han vil melde Norge ut av EØS.

På denne måten sikter partiet seg inn mot venstresegmentet blant velgerne, et godt stykke unna et overbefolket politisk sentrum der Venstre, KrF, Høyre og delvis Arbeiderpartiet overlapper hverandre. Skal SV ha en sjanse til å fremstå som et alternativ til Arbeiderpartiet, Rødt og MDG, kan dette være en fornuftig vei å gå.

For mange av miløvelgerne kan det telle at en av landets mest kjente miljøprofiler, Lars Haltbrekken, har meldt overgang fra Naturvernforbundet til SV. Han kjemper i et svær tett heat om å kapre det siste mandatet i Sør-Trøndelag. Haltbrekken har levert forslag om å skjerpe klimaformuleringene i partiets hovedkrav. Dette skal det voteres over søndag.

LES OGSÅ: Lars Haltbrekkens svarer "valgomaten"

SV ser for seg at de kommer styrket ut av stortingsvalget til høsten og peker på at de har hatt medlemsvekst i alle fylker. Den harde virkeligheten er at oppslutningen fortsatt ikke er større enn litt over fire prosent. Bare en tredjedel av nivået i de gode årene rundt årtusenskiftet.

De trøster seg med at meningsmålingene viser stabile tall på rett side av den kritiske sperregrensen, men hvor bra er det egentlig å ligge stabilt helt på kanten av stupet? Med bare en ørliten bevegelse i velgermassen bærer det rett ned i avgrunnen. Lysbakken har til nå ikke lyktes med å løfte oppslutningen.

Åpningen av landsmøtet på Gardermoen var likevel ikke preget av frykt og beven. Her er det, som seg hør og bør, obligatorisk entusiasme. Audun Lysbakkens tale var både konkret, poengtert, vittig og med et budskap som gikk hjem hos landsmøtet.

Partiet har gått offensivt ut med fire krav som må innfris dersom de skal bli med i en regjering med Arbeiderpartiet og eventuelt Senterpartiet: Barnetrygden må økes, havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes, det må bli flere lærere og, ikke minst viktig, barnehager og andre velferdstjenester skal drives uten profitt. Spørsmålet er åpenbart hvor ufravikelige kravene kommer til å være dersom stortingsvalget gir grunnlag for et regjeringssamarbeid.

LES OGSÅ: Midtnorsk meningsmåling

Problemet for SV er at de ikke har mye makt å sette bak kravene. Forhandlingsposisjonen overfor Jonas Gahr Støre og Ap er svak. SV vil uansett være med på å sende Siv og Erna ut av regjeringskontorene, og Jonas kan trolig fint klare seg uten SV. Hvis SV kommer på vippen etter valget, har de selvsagt større innflytelse, men sannsynligheten er stor for at Ap vil ha flere veier til makten. Siden de neppe vil klare seg uten et sterkt Sp, gir det også grenser for hvor langt Gahr Støre har mulighet til å gå.

SV ville ikke vært SV hvis det ikke var interne motsetninger. Lisen over kontroversielle endringsforslag er lang, selv om forslaget om forbud mot omskjæring av gutter ble droppet. En stor del av partiet er svært skeptisk til i det hele tatt å samarbeide med Arbeiderpartiet, «slangen i Edens hage», som det ble sagt fra talerstolen. Selv uten åpen lederstrid, er det en viss spenning frem til søndag.