Til tross for dystre nyheter er det viktig at barn bevarer fremtidstro. Derfor må de voksne forholde seg rolig og saklig, ikke jamre over verdens undergang.
Barn som sitter på sofaen sammen med foreldre og ser på nyheter hører snart fortiden til. Tidligere kunne foreldrene kontrollere tv-tittingen til barna forholdsvis lett og svare på deres spørsmål. Nyhetssituasjonen er blitt mer privat og individualisert på grunn av sosiale medier.
LES OGSÅ: Faktasjekk vil gi en bedre debatt
LES SJEFREDAKTØRENS KOMMENTAR: Sterke medier trengs for å bringe frem det noen vil holde skjult.
LES OGSÅ: Frps infoleder kalte faktasjekk-tjenesten en falliti
Nyheter leses på mobilen, kanskje på YouTube og diskuteres med kompiser. Videoene på nettet spres med lynets hastighet, ofte med upålitelig innhold. Begrepet falske nyheter har fått grobunn.
Flere land har «trollfabrikker» der IT-kompetente folk produserer politisk misvisende twittermeldinger og innslag på Facebook. Terrororganisasjoner har rekruttert kyndige spesialister for å bruke sosiale medier i sin propaganda. Hvordan kan foreldrene vite hva barn får med seg av falske nyheter?
Først og fremst er det viktig at foreldrene snakker med barn, spør og lytter til hva de leser og ser på. La barna styre samtalen og korrigere misforståelser med fakta. Som voksen kan du prøve å identifisere en falsk nyhet. Ta et eksempel på en dagsaktuell nyhet. Prøv å finne frem hvem som har publisert den, er det en seriøs produsent eller en kjent medieaktør som står bak? Hva skriver konkurrerende nyhetsbyråer om den samme nyheten på nettet? Finnes det linker som du kan åpne for å finne opphavet? Er nyheten en grim spøk? Har barnet fått en falsk nyhet som sirkulerer på WhatsApp eller Snapchat?
De unge må lære å skille mellom redaksjonell fremstilling og nyheter fra kommentarer og meningsytringer. De må lære kildekritikk og kritisk dømmekraft, ikke bare bli flinke til å bruke ulike nettbaserte plattformer. Lær også de unge ikke å spre videre rykter i sosiale medier før du har sjekket at nyheten er sann. Vær selv kritisk til innhold, og lær også barnet til å vurdere kritisk medienes budskap.
De kan også sjekke og avdekke falske nyheter gjennom nettstedet «Faktisk», et samarbeid mellom landets tre største mediehus, og som lanseres sommeren 2017. «Faktisk» skal bidra til å utvikle faktabasert, kildekritisk journalistikk i det norske samfunnet. Der er også klokt å søke på Google om andre nyhetsformidlere har skrevet om den samme saken. Hvis ikke, kan den være en falsk nyhet.
I foreldrenes barndom var det kanskje bare et par tv-kanaler og et par papiraviser. NRK hadde en opplysningsplikt, og de formidlet nyheter som var pålitelige. Dagens kommersielle kanaler har ikke opplysning som hovedmål, men å maksimere profitt. Nyheter drukner i popmusikk og reklameinnslag som har ofte en tvilsom overgang til nyheter. Skillet er blitt mer og mer tåkelagt, og identifisering av seriøse nyheter er blitt vanskeligere.
LES KOMMENTAREN: Vi må bli enige om hva uttrykket "falske nyheter" betyr.
Terror, krig og katastrofer råder i dagens nyhetsbilde. Volden selger. Snakk med barn om brutale nyheter. Tausheten er verst. Fortell at familien og foreldre ikke er i fare og at krigen foregår langt borte. Småbarn forstår ikke geografiske avstander, derfor må du fortelle at Afghanistan er lenger borte enn Melhus.
Eldre barn trenger informasjon om bakgrunn og konsekvenser. Husk at din redsel og dine reaksjoner påvirker sterkere enn brutale nyheter, falske eller ekte. Samtalen bør ta hensyn til barnas alder, modenhet og kognitive evner. Småbarn opplever nyheter fragmentarisk og forstår ikke at de samme nyhetene blir sendt som reprise. Fortell dem dette, verden er ikke bare terror og krig. Større barn trenger informasjon om bakgrunn for nyheter og historiske fakta.
LES LEDEREN: Godt grunnlag for å sikre kritiske medier.
Til tross for dystre nyheter er det viktig at barn bevarer fremtidstro. Derfor må de voksne forholde seg rolige og saklige, ikke jamre over verdens undergang. Det er viktig at de ikke demoniserer andre folkegrupper og religioner, noe som kan skape grobunn for rasistiske holdninger.
Fortell om løsninger. Kanskje kan de finne på nettsider organisasjoner som driver seriøst hjelpearbeid, for eksempel Redd Barna, FN eller Leger uten grenser.
Vær realistisk. I dag er det ikke lenger mulig å skjerme barn mot falske eller brutale nyheter i media, unntatt kanskje de aller minste. I dagens situasjon er det viktigere å lære barn mestring enn beskyttelse. Den beste måten å verne barna på er å lære dem en kritisk mediekompetanse.
Ved å overlate diskusjonen til kompiser mens de surfer nyheter er å gi kontrollen over til andre barn. På gutterommet eller på skolegården kan fantasien og rykter blåse opp en nyhet ut av proporsjoner.
Sosiale medier kan være fantastiske redskaper i mobilisering og handling, slik som etter terroren 22. juli da rosetogene ble formet raskt. Men de kan også raskt spre uriktige fremstillinger og «alternative nyheter». Foreldrene har en utfordrende oppgave med å holde tritt med medieutviklingen.
Her bør også skolens medieundervisning komme til unnsetning. Skolen har en viktig rolle i å lære barn å skille mellom fakta og løgn, meninger og synsinger. En solid faglig kunnskap danner grunnmuren mot falske nyheter som spres i sosiale medier.
Kritisk, etisk refleksjon har tapt terreng i forhold til tekniske og digitale ferdigheter. De unge surfer på nettet med mangelfulle kunnskaper om datasikkerhet og personvern.
Uten de voksnes kompetente veiledning skaper vi barn og unge som lider av mediedysleksi, en manglende evne til å lese og tolke medietekster på en kritisk måte.