Kunstneren Johannes Finne Rosenvinge etterlot seg både tegninger og malerier. Det er viktig at denne kulturskatten sikres for Trondheim.
For 190 år siden døde den unge, begavede Trondheims-kunstneren Johannes Finne Rosenvinge under sitt studium ved Kunstakademiet i København. Til tross for at han bare var 23 år, etterlot han seg et stort antall tegninger og malerier, som siden er beholdt som en privat samling av familien gjennom mange generasjoner.
LES OGSÅ: Et kunstmuseum må fortelle en historie
I 2012 ble hele Rosenvinge-samlingen lagt ut for salg og stilt ut i Oslo, betegnet som «Den Coldevin-Rosenvingeske Samling». En tid senere ble et utvalg av bildene vist på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Eierne ønsket at samlingen ble solgt under ett og hadde håp om at samlingen fikk en permanent plassering i byen der den ble skapt. De aller fleste av Rosenvinges bilder ble laget i Trondheim og er av spesiell interesse her. Ved siden av sin kunstneriske kvalitet, ligger det store kulturhistoriske, topografiske og personalhistoriske verdier i disse bildene.
Truls fra Trondheim kjøper og selger verdens dyreste kunstverk
Fem år etter står Rosenvinge-samlingen stadig uten kjøper. Mange har vist interesse for bestemte motiver, ikke minst de mest kjente Trondhjems-prospektene, men eierne holder fortsatt fast på at samlingen ikke skal splittes opp.
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum ønsker å overta denne unike lokale kunstskatten og vil utvilsomt være et godt egnet sted for visning, bruk og forvaltning. Men museet må ha hjelp for å få samlingen til Trondheim. Et offentlig og privat spleiselag bør kunne sikre at dette skjer, slik at bildene ikke blir solgt enkeltvis og samlingen spredt for alle vinder. Det siste vil svekke minnet om Rosenvinge i norsk kunsthistorie og være et betydelig tap for Trondheim.
Ikke fått med deg saken om Trondheim Kunstmuseum? Les mer her!
Johannes Finne Rosenvinge ble født i 1804 og var 21 år da han reiste til kunstakademiet i København. I hjembyen hadde han tegnet og malt i mange år, blant annet en lang rekke portretter av familiemedlemmer og av mange blant byens kjente personer. Av de siste kan nevnes generalene grev von Schmettow og Georg Fredrik von Krogh, kjøpmann Hans Nissen og assessor Jacob Roll, som senere ble byens første ordfører. Til denne motivtypen hører også et par selvportretter. Rosenvinges kunstneriske talent kom videre frem i en rekke bybilder av utsøkt kvalitet. Til de mest kjente byprospektene er hans bilder fra Kalvskinnet, der han vokste opp, og fra området rundt Bakke gård, som var morens barndomshjem. I andre prospekter malte han utsikten over Trondheim fra Berg og fra Bergsbakken, innseilingen til Trondheim, Domkirken og Kristiansten festning. I flere motiver skildres større gårdsanlegg med omgivelser, både i Trondheim og ellers i Trøndelag, blant dem Rotvoll gård, Logstein gård på Frosta og Hegge gård ved Steinkjer.
I København fortsatte Johannes Finne Rosenvinge sin utvikling som kunstner og malte blant annet portretter av kunstnere og medstudenter. Av kunstnerportrettene kan nevnes bilder av J.C. Dahl, Herman Vilhelm Bissen og Mathias Stoltenberg. Ved akademiet skolerte han seg i oljemaleriet og forsøkte seg med hell i den nye grafiske teknikken litografi.
LES OGSÅ: Det er håpløst når direktøren ikke bor i Trondheim
Etter Rosenvinges død ble alt han etterlot seg av skisser, tegninger, akvareller, gouacher, malerier og litografier samlet av kunstnerens far, major Jørgen Coldevin Rosenvinge, til minne om sønnen. Inkludert i samlingen ble arbeider av enkelte andre kunstnere, med et prospekt fra Steinberget av Mathias Ferslev Dalager og et Trondhjems-prospekt av Johan F.L. Dreier som betydelige klenodier. Blant andre kunstnere som er representert i samlingen er Jacob Petersen (med flere portretter i olje), Mathias Stoltenberg og Knud Bergslien.
Etter majorens død ble mange av bildene spredt, før en niese av Johannes Finne Rosenvinge, Aurora Charlotte Wilhelmine Rosenvinge, fikk samlingen reetablert i 1850- og 60-årene. Hun ble gift med Johan William Rode, og deres sønn, veiingeniør Arthur Rode, ble arving og forvalter av samlingen, som utgjør nærmere 200 kunstverk, samt et større studie- og skissemateriale.
Arthur Rode bodde i Trondheim og oppbevarte kunstsamlingen hjemme til 1940. Da leiligheten hans ble rekvirert av tyskerne, fikk han plassert alle bildene i en garasje tilhørende veivesenet, før Videnskabsselskabet tilbød seg å ta hånd om det verdifulle kunst- og kulturhistoriske materialet i selskapets museum. Der var samlingen deponert helt til Arthur Rode døde i 1976, da den ble tilbakeført til familien, ved William Rode i Oslo. Siden har et stort antall av bildene hengt i Rodes private leilighet, inntil arvingene besluttet å selge den godt pleide og grundig dokumenterte samlingen. At en stor samling blir holdt intakt og velpleid av en familie over så lang tid er betegnet som noe helt spesielt i norsk sammenheng. Det er også uvanlig at det finnes så god dokumentasjon om hvert enkelt motiv, som i dette tilfellet.
I 1887 fikk Johannes Finne Rosenvinge en gate oppkalt etter seg i Trondheim. I dag er det ikke stort igjen av Rosenvinges gate på Reina, men en variant av familienavnet lever i beste velgående i et annet stedsnavn: Rosenborg. Dette navnet ble til da kunstnerens bror, Abraham Bredal Rosenvinge, overtok den østre delen av Bakke gård i 1835 og døpte denne halvparten Rosenborg gård etter familienavnet. Fra Rosenborg gård fikk hele bydelen navn – og senere det lokale fotballaget, Rosenborg Ballklub.