Sola skinner på Trygve Slagsvold Vedum, så skyggen faller på Jonas Gahr Støre. Men graset er ikke like grønt for alle.

Har det brutt ut panikk i Arbeiderpartiet? På medieoppslag de siste dagene før Aps landsmøte kan det se ut som Senterpartiet er hovedmotstanderen, og ikke den blåeste regjeringa Norge noensinne har hatt. Kanskje er det lett å la seg friste av Sps åpenbare suksess. Målinger har i lange tider vist at Sp fosser fram i bygd og lite grann i by. De stjeler velgere fra alle partier, men aller flest fra sine venner i Ap. Med framgang følger oppmerksomhet, og Sp vinner stort på å bli gjort til hovedmotstander.

LES KOMMENTAREN: Erre her det er Senterparty?

Ap-leder Jonas Gahr Støre har langt på vei havnet i skyggen. Der er det sjelden behagelig å være, i alle fall ikke for en politiker få måneder før valg. De kvalitetene Støre har som politiker og retoriker, kommer heller ikke til sin rett når distriktspolitikk dominerer. Utslitte, men åpenbart udødelige uttrykk som «By og land, hand i hand» og «ta hele Norge i bruk» høres kunstig ut i Støres ellers så velartikulerte munn, uansett hvor ektefølt det er. Det blir litt som om SV plutselig vil styrke forsvaret. Det er ikke der de har troverdigheten sin.

Det kan sikkert kjennes urettferdig for Ap-politikere som brenner for bygda. Sp har ikke monopol på distriktene, selv om det kan virke sånn for tida. I Trøndelag er de fleste politikere opptatt av distriktspolitikk, nesten uavhengig av politisk farge. Oppsiktsvekkende er det derfor ikke at mer tydelig distriktspolitikk står øverst på kravlista til Nord-Trøndelag Arbeiderparti før landsmøtet. Men nå vil det meste tolkes som Senterparti-lefling. NRK melder at Ap-lag advarer mot et Sp som fosser fram på målingene, og foreslår endringer i programmet: «Det hadde vært lurt å ha med et avsnitt om distrikts- og regionalpolitikk som viser at Arbeiderpartiet har forståelse for og politikk på alle de utfordringer som ulike deler av landet står i», foreslår Moss Ap.

LES KOMMENTAREN: Pusekatten som tror den er en løve

En skal være ganske velvillig for ikke å forstå det Giske-støttede forslaget om billigere bensin på bygdene inn i samme bildet. Drivstoffpopulisme, skriver Dagbladet på lederplass og viser til at det er mye viktigere med ladestasjoner for elbil i distriktene. Og illustrerer vel godt at det forekommer parallelle virkeligheter mellom by og bygd som fortsatt vil gi næring til Sp.

Levanger Ap går til og med så langt at de foreslår at politikerne må snakke tydeligere. «Vi registrerer at den politiske språkbruken ofte bærer preg av for mye tåkeprat, eller det mange velgere kaller politikerprat», skriver de i et forslag som vanskelig kan tolkes som noe annet enn et spark til partiledelsen. Men selv om retorikken skulle bli aldri så folkelig, er det vanskelig å se for seg annet enn at Ap-strategene klør i fingrene etter å tegne et nytt norgeskart, få på plass større politidistrikt, en robust sykehusstruktur og alt annet som er fy-ord i Sps ordbok. Nå virker det som Ap trekker seg fra det som på mange områder er riktig og fornuftig politikk.

Er det noe Ap kan, så er det å vinne valg. De vet at mye handler om å få valgkampen til å preges av sine saker. Helse, velferd og arbeid er områder der de har høy troverdighet. Skole og økonomi er også viktige områder. Men når det gjelder distriktspolitikk, er nok graset grønnest hos Sp.