Det kan det være en fremtidsrettet løsning å slå sammen alle Fosen-kommunene. Men de uavklarte spørsmålene er mange, og tidsrammen er for knapp. Når de sju kommunestyrene torsdag kveld samles til informasjonsmøte i Bjugn, vil spørsmålene stå i kø: Hvordan gjennomføre en god nok behandling av et så viktig spørsmål på så kort tid? Blir det aktuelt på nytt å involvere innbyggerne, og har vi godt nok grunnlag til å ta stilling?
Å slå sammen sju kommuner, med et område som er én og en halv ganger Vestfold fylke, krever grundige vurderinger, og ikke minst må det avklares bedre hvordan en slik kommune skal styres. Det er på grensen til uforsvarlig at politikerne skal bestemme seg i løpet av noen uker, selv om det er flere år siden ideen om én kommune ble behandlet i Fosen regionråd.
Les også kommentaren "Hastverk for samling av Fosen"
Det er ikke rart om en viss utmattelse brer seg. Rissa og Leksvik har vært «flinkest i klassen» og har jobbet seg frem til enighet. De andre kommunene har vært gjennom flere runder, før de i vinter fikk et tvangsvedtak fra Stortinget. Nå er det på’n igjen, etter en utredning kommunene selv har bedt om.
Det er mye som taler for at Fosen kan fungere som en tydelig og god enhet. Det handler både om geografi, identitet og historie, om et allerede etablert samarbeid – og om ny slagkraft og godt beskrevne gevinster. Samtidig er båndene relativt løse. I dag er det tre naturlige distrikter på Fosen: Rissa og Leksvik, som alltid har vært orientert mot Trondheim, Ørland og Bjugn, som er et felles bolig- og arbeidsmarked og Åfjord, Roan og Osen som en nordlig enhet.
Dersom Fosen slås sammen, blir det like mye en region som en kommune. Derfor stilles det særlige krav til hvordan de kommunale tjenestene organiseres. Det kan bli nødvendig med en «bydelsmodell» for å unngå for stor demokratisk avstand mellom folket og de som beslutter. Stortinget trenger trolig et ja fra alle Fosen-kommunene før det kommer et vedtak. Mer tvang rett før et valg, er ikke særlig smart, og det gir risiko for reversering fra en ny regjering.
Les også Marit Arnstads kritikk
Lokalpolitikerne får en tøff vår. De må si ja eller nei til det som enten er et usikkert prøveprosjekt eller en moderne foregangskommune. Problemet er at beslutningen må tas før de vet nøyaktig hva de begir seg inn på.