Kjell Inge Røkke vil gi brorparten av det han har tjent tilbake til samfunnet. Med en anslått formue på over 17 milliarder kroner, har han litt å ta av. I samarbeid med WWF (Verdens naturfond) skal han bygge et gigantisk forskningsskip som skal bidra til å løse miljøutfordringene i havet.
Fiskeren og finansmannen fra Molde fortjener respekt for løftet om å gi milliarder til gode formål. Grunnlaget for hans formue ble skapt ved å ta ut store fiskeressurser fra havområdene i Nord-Amerika. I de senere årene har Røkke blant annet vært en omstridt eier av trålere og fiskebruk i Nord-Norge. Nå sier han til Aftenposten at han er bekymret over plastforurensingen i havet. Ideen om å bygge et forskningsskip fremstår som et interessant prosjekt.
Havet har avgjørende betydning, ikke bare for en stor del av verdens tilgang på mat, men også for klimaet og betingelsene for alt liv på jorda. Havet og havbunnen inneholder dessuten store, uoppdagede forekomster av mineraler og andre råstoffer.
Når rikinger bestemmer seg for å gi bort store deler av formuen sin, blir givergleden noen ganger mistenkeliggjort. Det finnes eksempler på at «gaven» er et fordekt forretningsprosjekt eller på andre måter seiler under falskt flagg. Så langt ser det ikke ut til å være tilfellet her. Utforskning av havene og bekjemping av forurensing er prisverdige formål. At en uavhengig forskningskomité med vitenskapsfolk skal avgjøre hvilke prosjekter og tokt som skal gjennomføres, virker også betryggende.
Røkkes giverglede kan være et uttrykk for en økt interesse hos flere av Norges aller rikeste for å dele ut mye av formuen til allmennyttige formål. I så fall er det positivt. Enkeltpersoner som sitter med svært store verdier, innser at det er grenser for hvor mye de kan bruke på seg selv, og at det kan være mer meningsfylt å bruke pengene på noe samfunnsnyttig. Bill Gates, Mark Zuckerberg, Warren Buffett og flere andre amerikanske milliardærer har skjønt dette.
De rikeste i verden blir stadig rikere. Mekanismene som muliggjør enorm opphopning av rikdom, er ofte diskutable. At noen superrike deler ut mye penger, endrer ikke dette. Likevel er det verd å applaudere når formuer blir «levert tilbake» og går til udiskutabelt gode formål.