Jeg hadde ikke tatt tran. Intervjuet om kunst i Adressa ble kraftfullt og upresist.

Les også:  Intervjuet i Adresseavisen hvor Koteng  sa at kunst er noe jåleri

LES OGSÅ: Ikke tre trønder-stereotopien nedover Trondheim som en gammel skinnvest, Koteng

Når jeg via dette er med på å definere trøndernes og næringslivets syn, og i tillegg har tråkket på mine egne verdier, synes jeg at en presisering er på sin plass.

Den store og viktige verdien med kunst for meg er den frihet som ligger i uttrykksformen. Denne friheten skal bare begrenses av kunstneren. Denne kunstneriske friheten er med på å definere oss som europeere. Dette skaper sannsynligvis både kreativitet, livsglede og utvikling.

LES OGSÅ: «Når kunsten gjemmer seg bak jåleri, gir byen blaffen».

Bakgrunnen for at jeg sier dette er min interesse for nettopp bilde/visuell kunst. Min kritikk går ikke på kunsten eller kunstneren. Kritikken rammer deler av formidlingen.

Indirekte rammer det kunsten, da jeg mener kunstens samfunnsmessige merverdi ligger i kommunikasjon/formidlingen.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Adresseavisens kritikk er skadelig og usaklig

Måten deler av kunsten formidles på skaper mindreverdier ved å fremmedgjøre, og som dermed skaper mindreverdighetskompleks hos svært mange. Dette gjelder både hva som vises, hvordan det vises og hvilket språk som brukes. Det er dette jeg mener er åndssnobberi og jåleri. Jåleri finnes overalt. Den verste formen er åndssnobberi, fordi dette definerer intellektet til folk. Likeverd og raushet er viktig verdier i vår hverdag. Deler av kunstformidlerne og åndselite har utfordringer med disse verdiene.

LES OGSÅ PORTRETTET: Kunsten å synes

Det var nettopp disse verdiene jeg tråkket på med å ikke være presis i mitt intervju. Dette beklager jeg.

Jeg hadde ikke byttet min trønderske egalitære dannelse (les skinnvest) mot noen annen dannelse, for noe i verden.

Ivar Koteng om jåleri. Foto: Jens Petter Søraa