Når barn og tenåringer blir ofre for terror, er enda en grense overskredet. For hensynsløse terrorister er intet menneske så uskyldig at det skjermes.
Britiske myndigheter kjenner identiteten til selvmordsbomberen som tok med seg 22 personer i døden, mens minst 55 skal være til dels livstruende skadet under angrepet i Manchester Arena mandag kveld. Politiet meldte raskt at de anser eksplosjonen som en terrorhandling. Så langt er det ikke offentlig kjent hvem den antatte gjerningsmannen var. IS tok tirsdag på seg ansvaret for aksjonen.
Les også: IS tar på seg ansvaret
Konsertarenaen i Manchester er en av de største i Europa med sine 21 000 plasser. Denne mandagskvelden var et ungt publikum samlet for å høre den amerikanske popstjernen Ariana Grande, som er svært populær blant svært unge fans. Da konserten var over ved 22.30-tiden og publikum var på vei ut, hørtes et kraftig smell ved utgangen. Det kom ikke fra en av de rosa ballongene stjernen hadde sluppet. Det kom fra en såkalt improvisert bombe, på godt norsk en hjemmelaget en.
Manchester har opplevd terror tidligere. Det var i 1995 og av det tradisjonelle europeiske slaget, den typen som hadde en nasjonal bakgrunn. Den gangen var det den irske republikanske armé (IRA) som stod bak en kraftig bombeeksplosjon. Den drepte ingen, men forårsaket store materielle ødeleggelser.
Den terroren europeiske byer har opplevd det siste tiåret, er i stor grad «importert». Rett nok er mange av terroristene født og oppvokst i Europa, men de fleste av dem vi kjenner bakgrunnen til, har sine røtter eller sin ideologiske inspirasjon fra muslimske land. De hevder selv at de fører en hellig krig. I den krigen er intet «vantro» menneskeliv hellig.
Les også: De opplevde terroren
Den største «leverandøren» av blodig terror i Europa har de siste årene vært IS. Gjerningsmennene har i stor grad vært såkalte ensomme ulver uten kjent tilhørighet i noe nettverk. Mye tyder på at vi kan komme til å oppleve mer av denne typen terror. Etter hvert som IS slås tilbake i Syria og Irak, frykter mange eksperter at IS flytter «krigen» til Europa i form av aksjoner som den Manchester nå har opplevd. Her finens det også mange ensomme ulver som handler på egen hånd, men som IS tar på seg skylden for.
Steder der mange mennesker er samlet, er hyppig brukte mål for terrorister. De ønsker å skape mest mulig frykt ved å ramme flest mulig på en mest mulig spektakulær måte. Storbritannia har opplevd terror før, sist ved Westminster Bridge for et par måneder siden. Den aksjonen som har tatt flest liv i landet, var da 52 ble drept etter bombeaksjoner mot kollektivtrafikken i London 7. juli 2005. De siste par årene har Europa opplevd flere grufulle aksjoner rettet mot menneskemengder, som i Paris i 2015, i Nice og i Istanbul i fjor sommer.
Det siste tiåret har vært svært blodig på vårt kontinent. Det har ifølge en oversikt i Aftenposten vært en økning i antall drepte i slike aksjoner siden 2005, mens vi på 90-tallet opplevde en nedgang. Bare siden januar 2015 er over 440 mennesker drept i terror i Europa.
Les også: Fortvilte foreldre leter etter barna sine
Vi kan lett få en følelse av maktesløshet overfor terroren. Europeiske politikere uttrykker igjen sjokk og sorg over nye grusomheter i en av verdensdelens store byer. De bør øke innsatsen for å gi oss et tryggere Europa der folk kan møtes uten å føle frykt for dødelige angrep. Uten at vi stenger oss inn i et fengsel med svært redusert personlig frihet, må vi tåle overvåking av og etterretning om mistenkelige personer. Flere land må som Norge forby såkalt terrorforbund. Vi må ikke være naive når vi gir opphold til asylsøkere fra områder der radikal islamisme står sterkt. Vi må også motarbeide radikalisering i våre egne land, for å nevne noe.
Vi må aldri gi opp i kampen mot en terror som til og med rammer barn og tenåringer på en uskyldig popkonsert.