Mye har vært skrevet om «Kystad-avtalen» gjennom de siste månedene. Her skal vi ikke gå inn på dette med jus og politikk, eller den like viktige diskusjonen om nedbygging av dyrka mark, men heller se på Kystadområdets funksjon og betydning for lokalsamfunnet i fortid, nåtid og framtid.

For to hundre år siden bodde veimester Broder Krohg på Kystad. Han skapte en omfattende landskapspark på Kystadhaugen, med lysthus, kaminer for kaffekoking, slyngende ganger som fortsatt kan spores i terrenget, og en festplass. Også lokale bønder og arbeidsfolk ble invitert til parken, som for eksempel ved en illegal 17. mai-feiring i 1828. For åtti år siden var dette fortsatt den naturlige samlingsplassen for nabolagets årlige pinsefeiring, med bålbrenning, kurvfest, selskapsleker og dans til torader og sveivegrammofon. (Se Byåsen Historielags årbøker «Byåsminner» for 2012 og 1996.) I dag er Kystadhaugen stadig like populær og besøkes daglig av barnehager, skoleklasser, lekende unger, joggere og mange turgåere med eller uten hund. En av hovedattraksjonene i Broders park var den spektakulære panoramautsikten, fra fjorden til Vassfjellet. Dessverre har Kystadhaugen under senere år grodd igjen fullstendig, blant anna med platanlønn, slik at alt nå er skjult.

LES OGSÅ: Vil forby opsjonsavtaler på matjord

Derimot går det en tursti øst for og langs foten av haugen, fra Kystad ned mot Hårstad (Nigard), hvor deler av denne fantastiske utsikten fortsatt kan nytes. Mitt hjerte slår noen dobbeltslag hver gang jeg vandrer der og ser landskapet åpne seg – fagert er landet! Nedenfor turstien ligger et jorde som brukes som beitehage for hester fra Hårstad, et vakkert og fredfullt syn. På andre sida av jordet går en gammel kjerrevei ned skråninga, en siste rest av den snorrette alleen som gikk mellom Kystad og Broders barndomshjem Munkvold.

Dersom nå Kystad og Hårstad skulle bygges ut med seks boliger per dekar (dvs. trolig blokker og terrassehus), hva ville konsekvensene bli? Rasering av kulturlandskapet, en kulturarv som går tapt for alltid. Den oppløftende utsikten fra turstien ville trolig bli erstattet med husvegger og følelsen av å gå i en bygate. Utsikten fra andre områder mot Kystadhaugen, med de grønne skråningene i forgrunnen, vil også bli forringet. Hestesenteret på Hårstad ville forsvinne, et stort savn for mange.

Hva er det egentlig Byåsen og byåsinger trenger i framtida? Her foregår nå en utstrakt fortetting i nabolaget med blant anna nye blokker ved General Bangs veg og planlegging av enda flere blokker på begge sider av Odd Husbys veg. Dess flere som flytter til området, og dess tettere mennesker lever, dess viktigere blir turstier og grønne områder for rekreasjon. Kanskje kunne det åpne jordet brukes til parsellhager? Interessen for dyrking er stigende. Parseller med så enkel adkomst, og i tillegg så vakker utsikt, ville ha blitt til stor glede for mange samtidig som det sikret et åpent kulturlandskap og fortsatt matproduksjon på dyrka mark.

Eva Hov