Kronikk

Hvorfor er Klemenskirken så viktig?

Stat og direktorat blar opp flere titalls millioner kroner for å redde de siste steiner og stolpehull etter en tusen år gammel kirke.

Ved Folkebiblioteket: Arkeolog Anna Petersen leder utgravingen av Klemenskirken. Her med professor i arkeologi, Axel Christophersen.  Foto: Jens Petter Søraa

Saken oppdateres.

Nå brukes det over 30 millioner kroner på en arkeologisk undersøkelse av det som etter all rimelig overveielse er Klemenskirken. I tillegg bevilges ca. 14 millioner til et besøksenter.

Riksantikvaren, miljøvernministeren og representanter for Den Norske Kirke har besøkt ruinen. Funnet har vakt stor oppsikt, og fått spalteplass og sendetid i nasjonale og internasjonale medier.

Hva er det som gjør funnet så interessant? Hvorfor vurderes det så viktig stat og direktorat blar opp flere titalls millioner for å redde de siste steiner og stolpe-hull etter en tusen år gammel kirkebygning?

LES OGSÅ: Regjeringen sikrer Klemenskirken

Nedenfor peker vi på et par grunner ut over det som er trukket fram i media som den viktigste begrunnelsen for bevaring og tilgjengeliggjøring av ruinen.

Klemenskirken er skueplassen for helgenforklaringen av Olav Haraldsson. Begivenheten ga Norge en nasjonal kongehelgen. Den landet et samlingspunkt i en tid hvor stormenn fra Trøndelag og andre landsdeler samlet seg mot det danske herreveldet, som hersket i hele landet.

Einar Tambarskjelve tok iniativet, i den labile maktpolitiske situasjonen, og hentet tilbake Olavs hirdbiskop. Han hadde flyktet til Opplandene rett før stridigheten på Stiklestad.

Einar grep også avgjørende inn under selve helgenforklaringen da den danske dronning Ælfgifu nektet å anerkjenne gudsbeviset på Olavs hellighet. I tillegg hentet Einar Magnus den gode, Olavs sønn, tilbake fra Novgorod og fikk ham valgt til Norges nye konge.

LES OGSÅ: Olav den helliges kirke på areologisk toppliste

Slik ble også Hårfagreætten sikret som det fortsatt rettmess-ige norske kongedynasti. Dette er hendelser som i ettertid har vist seg å være avgjørende for konsolideringen av det tidlige norske rikskongedømmet. Det la også grunnlaget for framveksten av den norske staten i middelalderen.

På den måten blir Klemens-kirkens fysiske rester ikke bare et tomt symbol, men gjør fortid-en fysisk og håndgripelig «til stede» i det moderne bylandskapet.

Men fremfor alt minner den oss om Olav Haraldssons forvandling fra å være kompromissløs forsvarer av sitt tapte kongerike, til å fremstå som en viktig helgen i kristenheten. Gjennom tidene er historien blitt fortalt på mange måter, av ulike aktører og med ulike agendaer.

LES OGSÅ: Her lå Olav den hellige

I en tid hvor «fake news», kommersialiserte medier og digital manipulasjon gjør folk usikre på hva de kan stole på, vil Klemens-kirkens fysiske integrering i det moderne bylandskapet stå som en bauta over en periode i historien, som påkaller et aktivt og kritisk forhold til fortellingene.

Klemenskirken opp i dagen er en åpenlys invitasjon til å starte ny forskning på en sentral begivenhet i norgeshistorien. Den er et viktig nytt kildemateriale og kaster nytt lys over gamle kilder.

Hva så med Olav Trygvasson, som på sin sokkel midt i byen, minner oss om en annen viktig fortelling om byens historiske opphav? Om fortellingen er gammel, er statuen ikke eldre enn fra 1921.

Historien bak hans plass på sokkelen, er bygd på sagatekster forfattet i en tid hvor Hårfagre-ættens konger ble gjort større, mektigere og mer innflytelsesrike enn det trolig er belegg for. Dette som et ledd i samtidens beinharde kamp om makt og posisjoner.

Opp mot byens 900-årsjubileum i 1897 ble denne historien brukt for alt hva den var verdt, for å kaste heroisk lys over byens oppkomst og tilknytning til landets oppkomst-fortelling. Statuen av Olav Tryggvason blir dermed snarere et vitne om sin tids sterkt nasjonalistiske historiefremstilling, enn et sannhetsvitne om byens opphavshistorie. Olavs fysiske representasjon i byens sentrum er imidlertid med på å sementere fortellingen om hvordan han «grunnla» Trondheim.

LES OGSÅ: Uaktuelt at staten tar over Klemenskirke-tomten

Helt siden de arkeologiske undersøkelsene på Folkebibliotekstomta på 1970- og 80-tallet, har det vært reist kritiske spørsmål om byens alder og tilkomsthistorie: Byen må ha røtter lenger tilbake i tida enn år 997!

Utgravningene av Klemenskirken har avdekket kulturlag under kirken i nærmere en meters tykkelse. Den neste store nyheten fra disse undersøkelsene kommer til å handle om dette: Vi vil ikke bare få en flytting av byens opphav tilbake i tid, men også en helt annen historie om opphavet.

Klemenskirkens ruiner setter begivenhetene på Stiklestad i nytt lys: I 1070 skriver Adam av Bremen at Olav ble drept i et bakholdsangrep. Den eldste kilden til slaget, Roskildekrøniken fra ca 1135, forteller at Olav ble drept av noen få menn.

Drapet på Olav Haraldsson 1030 gir Stiklestad en rettmessig, men åpenbart overdrevet plass i Snorres Kongesagaer og ettertidens historiefortellinger.

Begivenhetene som gjorde dette drapet til en en historisk avgjørende vending var Olavs helgenforklaring og plassering over alteret i Klemenskirken i Trondheim.

Den oppnår dermed status som Olavskultens første pilegrimsmål. Bestrebelsene på å bevare og tilgjengeliggjøre de fysiske levningene etter Klemenskirken gir ikke bare denne historien synlighet og styrket symbolverdi.

Enda viktigere er det at bevaringen av Klemenskirkens ruiner åpner for en helt ny mulighet til å forske på begivenhetene rundt den norske statsdannelsen på linje med samtidens europeiske kongedømmer.

Og: Finnes det et Trondheim før Olav Tryggvason?

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå