Dette bør du vite om rakettskjold

Omstridt: Rakettskjold har lenge vært kilde til strid mellom Russland og Nato. Neste år må Norge ta stilling til om vi skal delta eller ikke. 

Saken oppdateres.

1. Norge har allerede sagt ja til Natos rakettskjold

Mange glemmer at den mest kontroversielle beslutningen ble tatt allerede for flere år siden, da Norge, svært nølende, ga sitt tilsagn til at Nato oppretter et rakettskjold. Det som nå diskuteres, er spørsmålet om Norge selv skal delta i rakettskjoldet. For Natos forhold til Russland, var det første vedtaket mye viktigere og alvorligere. Rakettskjoldet er allerede delvis operativt, og russerne er allerede i gang med å rulle ut mottiltak.

2. Rakettskjoldet kan likevel svekke Norges forhold til Russland

Neste år skal Norge avgjøre om vi skal delta i rakettskjoldet eller ikke. For Norges del har begrunnelsen like mye vært alliansesolidaritet innen Nato som behov for egen beskyttelse. Uavhengig av hvor provosert de egentlig er, vil russere prøve å påvirke debatten, og hvis det blir ja, må vi regne med reaksjoner. De vil bruke saken for det den er verd til å så splid. Norsk forsvarspolitikk, og særlig forholdet til Russland, har i alle år etter krigen vært en balansegang mellom å avskrekke og å berolige. Dilemmaet for norske politikere er at deltakelsen i rakettskjoldet er kostbar og ikke minst at vi med åpne øyne gir russerne en mulighet til å bli provosert.

Les også kommentaren "Krigen var så mye enklere under krigen"

3. Rakettskjoldet var ikke rettet mot Russland

Hensikten med rakettskjoldet var i utgangspunktet ikke å stoppe russiske missiler, men mulige angrep fra ustabile regimer som har eller vil få atomvåpen. Før Ukraina-krisen var også Russland invitert til å delta. Fortsatt er dette offisiell Nato-retorikk, men både i Russland og i Nato blir rakettskjoldet regnet med når styrkeforholdet er politisk tema. Rakettskjoldets reelle militære betydning i forholdet mellom øst og vest kan være diskutabelt. Likevel bidrar det til å øke spenningsnivået.

4. Luftvernraketter er ikke rakettskjold

Adresseavisen har skrevet om at vi vil få langtrekkende taktiske luftvernraketter som kan stoppe angrep fra presisjonsvåpen mot norske militære mål som Ørland. Det har ikke nødvendigvis så mye med det omstridte rakettskjoldet å gjøre. Oppgaven er en helt annen. Likevel, avhengig av hvilket system som velges, er det mulig at luftvernet kan kombineres med komponenter i rakettskjoldet. Radarinformasjon kan også deles. Vanligvis skiller man mellom taktiske ballistiske missiler som har kortere rekkevidde, og langtrekkende, strategiske ballistiske missiler som rakettskjoldet er rettet mot. (Ballistisk: Raketter som går høyt opp i atmosfæren før de styrer mot målet).

5. Rakettskjold er omstridt fordi russerne får grunner til å ruste opp

Det kan være vanskelig å skjønne hvorfor et skjold, altså et forsvar, er provoserende. Russerne vil hevde at hvis vi lager bedre beskyttelse mot deres missiler, svekker vi samtidig deres helt legitime evne til å slå tilbake et atomangrep fra vest. Selv om rakettskjoldet ikke kan stoppe et massivt russisk angrep, vil russerne si at det forrykker terrorbalansen. Amerikanerne er i dag helt overlegne når det gjelder konvensjonelle presisjonsvåpen, og russerne opplever at Nato bygger seg opp både i Norge, i Baltikum, Polen og Romania. Rakettskjoldet er enda en grunn for russerne til å føle seg krenket eller truet.

Les også lederen "Trump styrer ikke Norges forsvarsbudsjett"

På forsiden nå