I vårt kroppsfikserte samfunn er det forbausende hvor lite vi bryr oss om hvordan kroppen ser ut på innsiden.
Tirsdag åpner utstillinga Body Worlds Vital på Vitenskapsmuseet i Trondheim. 44 millioner mennesker har allerede sett utstillinga, men det er første gang den vises i Norge. Utstillinga er unik fordi den stiller ut ekte, døde menneskekropper. 13 kropper vises fram i ulike positurer – alt fra skiløpere til sjakkspillere. Huden er skrellet av slik at du kan se muskulatur og nervetråder tydelig. I tillegg kan de besøkende se flere hundre kroppsdeler. Body Worlds Vital er både bejublet og omstridt og den vekker naturlig nok debatt. Noen mener det er makabert, andre mener den er viktig og estetisk flott.
LES MER OM UTSTILLINGA BODY WORLDS
Utstillinga er interessant fordi den utfordrer oss på ulike måter. Hvordan mennesker forholder seg til døden og de døde er noe som varierer mellom kulturer – og det har forandret seg mye i vårt samfunn. Der man i gamle dager kunne ha de døde oppbevart på låven over vinteren, er det svært få i dag som ser døden på nært hold. Uvanlig er det ikke at medisinstudenter ser et dødt menneske for første gang på obduksjonsbordet. For en tid tilbake slo de ansatte på et sykehjem alarm fordi det kunne ta mange timer før de døde ble hentet. Noen syntes det var ubehagelig å være alene med likene. Da måtte kommunelegen gripe inn: Det finnes ikke noe mer ufarlig en et dødt menneske.
Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken
En annen grunn til at utstillinga er interessant er at vi lever i et utrolig kroppsfiksert samfunn. Vi dyrker den vakre kroppen. Kroppspress er blitt noe mange er opptatt av eller føler på. Men hvordan kroppen ser ut på innsiden, er det lite både kunnskap og interesse for. Det som er inni oss blir sett på som litt ekkelt. Kroppsvæsker og organer er ikke en del av den perfekte kroppen. Kontrasten mellom vårt syn på det ytre og innsiden av kroppen, er underlig og fascinerende.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bilbarna og Birken-foreldrene
Forfatter Espen Stueland ga i 2009 ut det kritikerroste storverket «Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2009). Han viser hvordan den døde kroppen er framstilt i kulturen – i alt fra Rembrandts billedkunst, romaner til film og tv. I dag er det absurd å tenke på at mange betalte for å se på disseksjon, som om det var et teater eller en forestilling. Men fascinasjonen for døde kropper er neppe blitt mindre, selv om den har tatt andre former. Et utall av krim- og tv-serier i dag sirkler rundt obduksjon og menneskelige levninger.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Få øynene opp for museumsbyen Trondheim
Body Worlds Vital er lite verdt dersom den kun trigger vår fascinasjon for det makabre. Forhåpentligvis er det en utstilling som gir kunnskap, bevissthet og ikke minst etisk refleksjon rundt menneskekroppen og dens muligheter.
