Det motsatte kulturløftet

Folk går stadig mer på teater, konserter og kino. Det virker ikke sånn i norske medier, hvor kulturjournalistikken er under press som aldri før.

Kulturstoff i motvind: Økende press mot kulturjournlistikk i norske redaksjoner gir mindre stoff om symfoniorkester og mer om døde kjendiser, som Roger Moore, skriver vår kommentator. Statistisk sentrabyrås nye kulturbarometer viser samtidig at kulturbruken øker. 

Saken oppdateres.

I forrige uke kom Statistisk sentralbyrås kulturbarometer for 2016. Det viser at kulturbruken i befolkningen på de fleste områder er stabil eller økende fra forrige måling i 2012. Sammenlignet med tallene for 25 år siden, er det en formidabel økning i nordmenns kulturbruk på de fleste områder, særlig når det gjelder konsert og kino.

Mens tallene for hvor mange som går på konsert og kino vokser, til henholdsvis 62 og 72 prosent av befolkningen (aldersgruppen 9 til 79 år) har til sammenligning besøk på idrettsarrangement falt litt siste 25 år, fra 57 til 55 prosent. Det er sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller i kulturbruk. Folk med høy utdanning bruker kulturtilbud i større grad en folk med lav utdanning, kvinner mer enn menn. Menn går til gjengjeld mer på idrettsarrangement.

Norsk kulturbarometer for 2016 viser at nordmenns kulturbruk er økende. 

utviklingstrekk i nordmenns bruk av fritid. Inntil ganske nylig har norske medier speilet den utviklingen, med etablering eller opprusting av kulturavdelinger i norske aviser og mediehus gjennom 80- og 90-tallet. De siste års mediekrise, med dramatisk fall i inntekter for papiraviser, digitalisering av journalistikken og jakt på nye forretningsmodeller, ser ut til å ramme kulturjournalistikken spesielt hardt.

Det er naturlig at kuttene og effektiviseringen i norske medier også preger kulturjournalistikken, når det gjelder omstilling, utvikling og best mulig bruk av ressursene. Digitalisering har gitt unik innsikt i hvordan publikum leser og bruker stoffet på digitale plattformer. Der viser tallene for mange medier grovt sett at kulturjournalistikk ofte oppnår dårligere lesetall enn andre stoffområder og hendelsesnyheter. Det gjelder ikke bare kulturjournalistikk, men det har stilt feltet lagelig til for hogg.

Det har gitt utslag i økt press mot kulturjournalistikken i mange mediehus. Flere medier og debattfora har i det siste tematisert utviklingen i norsk kulturjournalistikk. Kulturaktører klager over at de ikke lenger får omtale av bøker og forestillinger, slik at de må nå publikum på andre måter enn gjennom redaksjonelle medier. Flere hevder kulturjournalistikken forflates i kamp om klikk og høyere digitale lesertall.

Les også kommentaren «Natt på museet»

Klikkhoreri er en form for kulturell utukt som alt er i ferd med å bli gammeldags. Samtidig er det åpenbart at den løpende digitale fasiten for hvordan journalistikken blir lest og skaper engasjement, preger ressurskamp og prioritering i mange medier. Hvilke digitale saker som utløser kjøp av abonnement, har blitt en stadig viktigere målestokk. Også der møter kulturen utfordringer. Sport og næringsliv selger ofte bedre enn kultur.

Noen av kuttene og endringene i kulturjournalistikken er lite å sutre over. Ukritisk lanseringsjournalistikk og noen av pliktløpene på feltet, kan det godt røskes i, når plassen blir mindre og kulturjournalistene færre. Proklamering av at kulturjournalistikken skal bli mer kritisk med kvalitet framfor kvantitet, samtidig som det kuttes særlig i kulturkritikken, henger dårlig på greip.

For de fleste som er interessert i kultur, er innhold, debatt og opplevelser minst like viktig som forvaltningen av en av de minste pengesekkene på statsbudsjettet. Norsk kulturbarometer viser altså økende, snarere enn fallende interesse for kultur. Samtidig foreslås kultur i økende grad som salderingspost, ikke bare av politikere og regiondirektører i NHO, men også i media.

Fantastiske digitale verktøy gir mulighet til å se hva publikum vil ha og hvordan de bruker mediene. Det gir muligheter også for kulturjournalistikken. Faren ved mer konsentrert satsing på mer av det som publikum har vist at de vil ha, er at det blir mindre rom for å gi folk det de ikke visste de ville ha. Der ligger essensielle deler av kulturens vesen og egenverdi: I det nyskapende, dristige og utfordrende.

Døde kjendiser: Dødsfall til kjente personer fra kultur og underholdning er populært stoff også på nett, som da Roger Moore nylig gikk bort, 89 år gammel. 

 

Blant det som fungerer godt digitalt av kulturstoff, er artikler om nye utesteder og meldinger om dødsfall blant mer eller mindre kjente personer fra kulturlivet. Det blir det fort mye nekrologer framover, hvis ikke økende kulturbruk hos nordmenn også gir mer og bedre bruk av kulturjournalistikk. Kulturens egenverdi er det dessverre for tida få som snakker om, i og utenfor mediene.

Les også kommentaren «Nå kommer 80- 90-tallet og tar oss»

På forsiden nå