Ladestien har siden den ble åpnet i april 1994, vært flittig benyttet av byens befolkning. Titusener av trondhjemmere har gått, løpt og syklet langs stien og fått så vel mosjon som frisk luft og forhåpentlig også noen naturopplevelser.

LES OGSÅ: Et sted må også naturen ha forkjørsrett

For fuglene har stien imidlertid ikke vært en tilsvarende suksess. Det meget rike fuglelivet som fantes i og omkring Leangenbukta er for eksempel som en følge av stien sterkt redusert, noe som i stor grad kunne vært unngått. Bukta og dens nærmeste omgivelser ble 31. oktober 1972 av bystyret vernet av hensyn til fuglelivet, men dette var åpenbart glemt da Ladestien ble anlagt. Betydelige deler av vegetasjonen ble i hvert fall fjernet og stien lagt langs vannkanten slik at ferdselen har fått negativ virkning på fuglelivet.

Det er derfor gledelig at rådmannen nå endelig, i den nye «Plan for friluftsliv og grønnstruktur» som skal behandles av bystyret i september, følger opp biologenes mangeårige forslag om å legge om stien her (gjerne kombinert med et fugletårn), slik at i det minste noe av den skaden som ble gjort kan bli rettet på.

Hele «kystlinjen» rundt Lade og østover mot Være har siden «tidenes morgen» hatt meget stor verdi for fuglene. Et stort antall arter er observert, mange i betydelige antall. Utviklingen av nye boliger langs sjøen øst for sentrum har imidlertid ført til at områdets verdi som fugleområde er blitt sterkt redusert. Bortsett fra Leangenbukta er bare Værebukta «uberørt» igjen, men nå truer forsyne meg kommunen, ved avdeling for idrett og friluftsliv, med å ødelegge også denne resterende lokaliteten.

Ladestien skal forlenges inn til Væreholmen og det foreslås i Værebukta en trasé mellom Grytbakkstranda og Smedstrand, som på samme vis som i Leangenbukta vil komme så nær vannkanten at områdets verdi for fuglelivet vil bli lik null. Det er da fristende å spørre: Skal man i sin iver etter å tilrettelegge aldri lære?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det

Rådmannen har omsider innsett tabben som ble gjort i Leangenbukta og går nå inn for en forholdsvis kostbar oppretting ved å legge om stien. I Værebukta ligger en løsning som vil tilgodese både folk og fugl der allerede fiks ferdig, uten at den vil koste kommunen en eneste krone. Likevel pukker avdeling for idrett og friluftsliv på sitt, og har skylapper mot andre løsninger enn den som går ut på å gjenta gamle synder.

Løsningen er som følger: Fra Grytbakkstranda ledes trafikken opp til Ranheimsveien og fortauet der. Jernbanen krysses på planovergang som er sikret med lys og bom, og forsvarlig kryssing av Ranheimsveien (fortauet er anlagt på motsatt side) kan ordnes med en kombinasjon av skilting, fartshumper, innsnevring av kjørebanen eller ev. også lyssignal («grønn mann»). Denne løsningen avvises imidlertid blankt av rådgiver Marius Winge Austeen i avd. for idrett og friluftsliv «ettersom dette vil forringe kvaliteten på turveien».

Dette er med respekt å melde det rene vås. Å bruke det allerede eksisterende fortauet her forringer på ingen måte turopplevelsen – tvert om: Fra fortauet langs Ranheimsveien er det god utsikt til både fjæra og fjorden noe som betyr at man fra fortauet opplever fjorden like bra som helt nede i sjøkanten. At man samtidig bevarer verdien for fuglelivet innebærer at man dermed får med seg også dette som en opplevelse. Kort sagt er det ingen mening, og heller ingen turmessig gevinst, i å bygge en forholdsvis kostbar tursti langs fjæra på nedsiden av jernbanen på denne strekningen (Grytbakkstranda – Smedstrand) når det allerede finnes en fullt opparbeidet turmulighet. Så får vi håpe at politikerne i det minste forstår dette og velger den løsningen som gagner så vel fugler som folk, og dertil altså er gratis i den forstand at den allerede ligger der ferdig opparbeidet.

Karl H. Brox