De hersens karakterene betyr altfor mye

Her er trøst til nervøse unge denne uka: Livet kan bli bra, selv om du får en treer i matte.

Ferdig nå: Klasse 10C på Charlottenølund, som Adresseavisen fulgte i oktober, er klare for videregående til høsten. Karakterene betyr mye for veien videre.  Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Torsdag er siste skoledag i Trondheim. Standpunktkarakterene er blitt delt ut og titusenvis av 16- og 19-åringer står ved et veiskille i livet. Karakterene har stor betydning for den kursen de kan velge. Kanskje viser det seg at drømmeyrket er uoppnåelig. Da er det en fattig trøst å høre at karakterene slett ikke er så avgjørende som mor, far, læreren og Torbjørn Røe Isaksen maser om. Likevel forsøker jeg meg på litt fattig trøst.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Skolen er mye bedre enn vi tror

Den danske næringslivslederen Per Kirchner ble møtt med både jubel og mishagsytringer da han nylig skrev et innlegg i danske og norske medier om at han heller vil se feriebildene til dem han skal ansette, enn sekserne på vitnemålet deres. Aldri i løpet av de over 20 årene han har hatt toppstillinger i næringslivet, har han sett en sammenheng mellom høye karakterer og suksess i arbeidslivet. Aldri.

Tenk på det, du som fikk en treer i matte i stedet for en femmer og som kanskje vil ergre deg over det i flere år framover. Sivilingeniørstudiene på NTNU gikk fløyten og kanskje også de sene, sødmefylte nettene i Samfundet som du har sett fram til.

LES OGSÅ: Regjeringen vil ha høyere mattekarakter hos sykepleierne

Dansken har selvfølgelig rett i at andre egenskaper enn teoretisk skoleflinkhet er helt avgjørende i arbeidslivet. Du kan bli en glimrende lærer selv uten toppkarakterer – bortsett fra at det blir vanskelig å komme inn på lærerstudiet etter at de nye karakterkravene er innført. At du kan se elevene i øynene og snakke så de forstår deg, er viktigere enn en sekser på vitnemålet.

For å gjøre en god innsats i arbeidslivet, må du først og fremst kunne omgås folk, være fleksibel og samarbeidsvillig og helst ha evnen til å forstå den situasjonen andre mennesker befinner seg i.

Og mens de mye omtalte Pisa-testene viser at norske femtenåringer fortsatt er omtrent middelmådige i lesing, regning og naturfag, viser andre undersøkelser at skolen er helt i verdenstoppen på minst like viktige områder. Norske elever er flinke til å samarbeide og har bedre demokratiforståelse enn de aller fleste. Skolen ligger svært godt an når det gjelder læringsmiljø, trivsel og ro i klasserommet, og ungene får en selvtillit som kommer godt med senere i livet.

LES OGSÅ: Yrkesfagelevene trives bedre

Vi som gikk på skolen for flere tiår siden, blir stumme av beundring når vi ser hvordan barna våre uten å blunke holder presentasjoner om innfløkte temaer foran hele klassen. Selv ville vi blitt livredde hvis vi skulle gjort noe sånt da vi var på deres alder.

Dansken sier det slik: Han ser ikke etter skolelys, men etter personer som har vært speiderledere, håndballtrenere eller har sovet på skitne hotell i Katmandu.

Dansken har rett, men dessverre tar han også feil. Det vet mange tusen unge som nå er ferdig med videregående skole. De som ikke har skyhøye karakterer, kan verken bli leger, tannleger, sivilingeniører eller siviløkonomer. Noen går riktignok på med krum hals, tar opp igjen fag og gir seg ikke før de kommer gjennom det trange nåløyet. Karakterene de får denne uka, er uansett avgjørende for hvordan livet blir de neste årene.

Også 16-åringene får viktige beskjeder disse dagene. Mange av dem har bare én videregående skole det er aktuelt å fortsette på, men andre kan velge. Hvis karakterene ikke er gode nok, kommer de ikke inn der kameratene skal gå.

LES OGSÅ: Trond Giske mener det er krise i lærerutdanningen

Både 16- og 19-åringene biter nå negler inntil de får eksamenskarakterene om få dager. Da kan gjennomsnittet tippe litt opp eller litt ned – og de kan juble eller gråte. Forskjellen på suksess og fiasko er bitte liten.

Minimale forskjeller i gjennomsnittskarakter kan få stor betydning, selv om de ikke sier noe om hvem som er best egnet for ulike yrker. Det ligger en tøff lærdom i dette. Allerede før unge nordmenn fyller 20, får de vite at livet ikke er rettferdig.

Kanskje 19-åringene heller skal tenke på alle mulighetene som åpner seg, også med en treer i matte.

Klasse 10C: Klassen har matteprøve. Men regning er bare en av mange ferdigheter som har betydning i arbeidslivet. 
        
            (Foto: Rune Petter Ness)

Klasse 10C: Klassen har matteprøve. Men regning er bare en av mange ferdigheter som har betydning i arbeidslivet.  Foto: Rune Petter Ness

På forsiden nå