Saken oppdateres.

Det er grunn til bekymring i rosenes leir. Respons ferske meningsmåling for Adresseavisen og NRK, kompletterer bildet av at Ap sliter og Sp ligger på et historisk høyt nivå. SV får nok en bekreftelse på at det var en genistrek å satse på Lars Haltbrekken i Sør-Trøndelag. Han fungerer som fluepapir på miljøvelgerne. Regjeringspartiene har helt klart sett verre tall i Trøndelag. For KrF og Venstre spriker det så mye at det er umulig å spå. Velgerne er ikke spesielt enkle å lese om dagen.

LES SAKEN: Dårlig valgkampstart for Giske

Strengt tatt burde ikke tall høyt opp på 30-tallet være noe å gråte over for Arbeiderpartiet. Likevel er det merkbar nedgang i både i Nord- og Sør-Trøndelag. Nok til at flere begynner å lure på om Ap mister det sterke grepet om trønderne. Det bekymrer nok partiet mer enn de gir uttrykk for. Selv om rødgrønn seier fortsatt er innen rekkevidde, endres styrkeforholdet betydelig. Det kan bli arbeidsomt å regjere med et sterkt og selvbevisst Sp. Får Norge en regjering bestående av Ap, Sp og KrF, kan vi i alle fall se langt etter den liberale bølgen som vi ser i Europa nå.



Arbeiderpartiet er helt avhengig av å finne valgkampformen. Ap er på sitt sterkeste når de røde rosene deles ut, dører bankes og busskur og vegger tapetseres med valgplakater med Åge Aleksandersen og Nils Arne Eggen. Men selv ikke Ap vinner på en god kampanje alene. De må også ha de rette sakene.

Arbeiderpartiet har prøvd å snakke om sine hjertesaker, men de sliter med å få gjennomslag. Det er bra for landet at arbeidsledigheten går ned og at økonomien langt på vei er friskmeldt. For Aps valgkamp er ikke timingen like god. Det gjør det vanskeligere å selge Aps alternative løsninger. Heller ikke kritikken mot «brutaliseringa» av arbeidslivet har fått særlig grobunn. Bedre blir det ikke av at Ap-leder Støre møter forretningsmann Støre i døra om arbeidskontrakter i byggebransjen. Da blir det vanskelig å være altfor høy og mørk i kritikken av regjeringa.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

Heller ikke forsøkene på å tegne et bilde av forskjells-Norge, har lyktes helt. Erna Solberg og hennes blå venner har mye å takke Civita-leder Kristin Clemet for. Hun parkerer effektivt venstresidas påstander om økende ulikhet. Kanskje godt hjulpet av en regjering som ikke har vært så «ille» som mange hadde fryktet. Frp i regjering vært noe folk har skremt hverandre med i mange år. Forskjellene mellom partiene er mindre enn man kunne ønske. Det blir ikke bedre av at regjeringsalternativene er mer diffuse enn på lenge.

Velgerne lar seg åpenbart ikke engasjere. Lojaliteten er lav, og mange sitter på gjerdet. Hadde vi sett slike bakgrunnstall i august, hadde det vært grunn til bekymring for valgdeltakelsen. Så har det kanskje manglet tydelige saker å engasjere seg i. Distriktspolitikk og reformskepsis har dominert agendaen i mange måneder. Alle kan se at samfunnet er i endring, og det er markante forskjeller mellom partiene i disse sakene. Det har gitt Senterpartiet en voldsom vekst, men det ville være oppsiktsvekkende om de har veldig mye mer å gå på. Om også valgkampen blir dominert av politireform, kommunesammenslåing, jordbruk og ulv, ville det virkelig være Senterpartiets store år.

Sjelden har så mye vært åpent 80 dager før valget. Det partiet som finner saken som får velgernes hjerte til å banke, har mye å vinne.

På forsiden nå