Kronikk

Uverdig behandling av samene på Fosen

Nok en gang er vi vitner til at samene og deres levesett, levevei og kultur trues av storkapitalen. Det er bare det, at denne gangen er det våre egne samer, Fosen-samene det gjelder.

Trues: Det er uvirkelig at vi i Norge lar kynismen valse over en minoritet som forsøker å leve av og med naturen, og attpåtil skal sitte igjen med et totalt ulønnsomt prosjekt, skriver kronikkforfatterne. Her fra demonstrasjonen utenfor tingrettsalen. Maja Kristine Jåma får takkeklem.  Foto: Jens Petter Søraa

Saken oppdateres.

Utbyggingen av Storheia vindkraftverk turer frem, hvilket betyr at samene nå er i ferd med å miste cirka en tredjedel av vinterbeite for reinen. Dette truer helt åpenbart hele grunnlaget for samisk levesett på Fosen. Ikke finnes det erstatningsareal heller, som kan kompensere for bortfallet av Storheia-platået.

LES OGSÅ: Storheia er større enn Alta- hvor er engasjementet?

LES OGSÅ: - Storheia-saken er en klart større sak enn Alta-saken.

For oss synes dette helt urimelig og også uverdig. En minoritet er sakte, men sikkert i ferd med å bukke under for en industri som ingen i hele verden trenger. Det vil si, Kina vil ha strøm i maksimalt 14 timer av den totale produksjonen fra Storheia. Og vi snakker da om den totale produksjonen over hele konsesjonsperioden på 20 år. Hvor sannsynlig er det da, å forvente at det i den tredje verden blir unnlatt å starte opp et kraftverk for produksjon av strøm på en mer tradisjonell måte? Vi blir ikke forbauset om det faktisk finnes noen som tror på akkurat dette. Statkraft kom først til en konklusjon, den eneste korrekte, om at prosjektet ikke var lønnsomt. Så ble de tatt inn på kammerset som en ulydig unge, fikk smekk på lanken og kom tuslende ut igjen med stikk motsatt konklusjon. Fullstendig avkledd og umyndiggjort. Og med dette krumspringet kvittet de seg med den siste lille rest av integritet og tillit.

LES OGSÅ: Vindmøllene vil ødelegge fjellet mitt

Vips, så var prosjektet lønnsomt. Det har vi hørt til det kjedsommelige nå. Og dermed fått bekreftet teorien om usannheten som skifter hams. For blir denne usannheten gjentatt mange nok ganger av de rette personene, ja så kommer den ut i verden som et sterkt og urokkelig faktum. Men noe mer sant blir det ikke av den grunn.

Våre kalkyler har vist at den totale kostnaden på utbygging og drift av Fosen-pakken blir 72 øre pr. kilowatt time produsert strøm. Disse kalkylene er lagt frem for konsesjonsgivende myndigheter og utbygger, uten en gang et spedt forsøk på å tilbakevise tallene. Og hvorfor det mon tro? Jo, tallene er riktige de. Så lønnsomt prosjekt, langt ifra.

En faktor er imidlertid utelatt i kalkylene. Kostnaden rundt demontering av vindparkene. Tre ganger etterspurte vi denne kostnaden hos NVE, siden de i konsesjonen er pålagt å demontere parkene. Vi fikk ikke et eneste svar. Til slutt måtte vi kontakte Olje- og energidepartementet, som påla NVE å svare oss. Da kom det frem at denne kostnaden var holdt utenfor, og at det ikke fantes tall på noe de i konsesjonen var pålagt å gjøre. Denne faktoren vil forverre regnestykket betraktelig.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Seks grunner til at vindparken bør legges på is

Vi har nå skissert hva dette prosjektet i realiteten er. Og ovenfor ser vi nå hva det er som driver samene bort fra sitt levesett, fra sin levevei og fra sin kultur. Det er uvirkelig at vi i Norge, langt ut på 2000-tallet, lar kynismen valse over en minoritet som forsøker å leve av og med naturen slik de har gjort i uminnelige tider, og attpåtil skal sitte igjen med et totalt ulønnsomt prosjekt.

Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind DA sa det så treffende i Adresseavisen; «La det ikke være noen tvil: Utbyggingen av Storheia vindpark vil medføre ulemper for reindriften». Vil medføre ulemper. På norsk betyr det at samenes eksistens i tradisjonell og kulturell forstand er direkte truet av utbyggingen.

Det står yngre generasjoner klar for å overta reindriften, som har ønsket dette hele livet, klare til å gjøre sitt for å bringe kulturen videre. De er stolte av å være en minoritet, de er stolte av den spesielle kulturen, og de er stolte som folk. Nå skal altså dette raseres, de skal ofres til fordel for et prosjekt som vil påføre oss et reelt økonomisk tap. Et økonomisk tap det kan vi leve med. Men er det virkelig ikke i Norge, i dag, plass for samene våre? I landet vårt som skal være på tolerant, hvor vi tar vare på mangfoldet og synes det er noe av det fine med samfunnet vårt.

Mangfoldet blir vesentlig mindre, og samfunnet vårt blir mye fattigere uten samene.

Nå setter vi en kronepris på en minoritet. Det er helt uhyrlig. Akkurat så mange kroner var de verdt.

Kongen åpnet sametinget i 1997. Han ba da om tilgivelse for den urett den norske stats fornorskingspolitikk har påført landets samiske befolkning. 20 år senere omtalte statsminister Erna Solberg den samme fornorskingspolitikken, som ble vedlikeholdt fra 1700-tallet og helt fram til moderne tid, som et sort kapittel i Norges historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk, sa hun. Som om dette har opphørt nå? Dette prosjektet fratar samene en stor del av vinterbeite, og tvinger dem høyst sannsynlig til å legge opp med reindrift. For oss høres dette akkurat ut som om staten nok en gang tvinger samene til å legge bort sin kultur. Kanskje blir det flere anledninger til å be fint om tilgivelse?

Nå håper vi bare at samene, i alle fall i skjønnsretten kan få en rettferdig behandling. Fosen-fjellene blir i våre øyne litt mer blasse uten en beitende reinflokk under toppen.

Utfordringen fra oss må bli slik; politikere, regulerende myndigheter og industri, dere må prøve å finne en billigere måte å kvitte dere med samene på. Denne måten koster om lag 30 milliarder, hvilket vil bli underskuddet på prosjektet. Det synes vi er i overkant.

På forsiden nå