Kommentar:

Sterk og uavhengig

Mye er forandret på 250 år, men journalistikken er viktigere enn noen gang.

Adresseavisen er 250 år 3. juli.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Inni avisa i dag finner du den aller første utgaven av Adresseavisen. Når vi leser den, ser vi at både avisen og byen var svært forskjellige fra i dag. Avisa var tynnere, uten bilder og nyhetsutvalget litt tilfeldig.

Men vi ser også at noen ting ikke har forandret seg. Helt siden starten har Adresseavisen vært en felles arena for debatt, nyheter og kunngjøringer. Behovet for informasjon er ikke blitt mindre. Folk vil vite hva som skjer i styre og stell, hvem som er født og hvem som er død, og hva som er å få kjøpt i butikkene.

Gjennom alle disse årene har dette vært en sentral oppgave for Adresseavisen: Å sikre at folk i Midt-Norge er godt informert. I dag er vi ikke alene om å informere. Det er så mye informasjon der ute at man nesten drukner. Da kan man kanskje spørre seg om en 250 år gammel regionavis fortsatt er viktig.

Da jeg startet som journalist i Adresseavisen i 1998, var min motivasjon å bidra til et mer rettferdig samfunn. Et samfunn der de svakeste stemmene blir hørt, der man stiller kritiske spørsmål til de som bestemmer, der viktige beslutninger blir gransket. Gjennom grundig og troverdig journalistikk skulle vi bringe frem fortellinger som var viktige for folk og som gjorde en forskjell.

Det er mye som har endret seg på 19 år, men motivasjonen er den samme. Og jeg mener det er et større behov for oss enn noen gang.

LES MER: Kirsti Husby knuser et kvart årtusen gammelt glasstak.

Adresseavisen har et viktig samfunnsoppdrag i vår landsdel. En av våre viktigste oppgaver er å se makten i kortene, og gjøre folk i stand til å forstå samfunnet rundt seg. Det betyr for eksempel å sette velgerne i stand til å gjøre seg opp en mening foran høstens stortingsvalg.

Vi tror det trengs noen som kan rydde opp i virvaret av informasjon og vise noen av sammenhengene i det som skjer i samfunnet. Vi tror noen må vise hva som betyr noe, og hva som ikke betyr noe.

Ikke minst tror vi det trengs et talerør for Midt-Norge som sørger for at de viktige sakene for denne regionen settes på dagsorden.

LES MER: - Kvalitetsjournalistikk er viktig for demokratiet.

Skal Adresseavisen fortsatt beholde denne posisjonen, er det viktig at vi utvikler både journalistikken og måten vi formidler innholdet til våre lesere. Det har vi hele tiden gjort gjennom 250 år.

Da teknologien gjorde det mulig, begynte vi å trykke fotografier. Vi har gått fra svart-hvitt til fargetrykk. Fra små papirformater via fullformat, som dekket hele kjøkkenbordet, til tabloidutgaven du får på døra i dag.

Dagens teknologi gjør at vi aldri før har hatt mer kunnskap om hva Adressa-leseren er interessert i. Fremover vil vi kunne skreddersy et enda bedre innhold, mer tilpasset hver enkelt leser. I dag forventer dere at vi alltid er oppdatert, og at alt er tilgjengelig på mobilen. I fremtiden har dere sikkert nye og andre forventninger til oss. Vår oppgave er å innfri disse.

For tre uker siden fikk jeg oppgaven å lede redaksjonen i landets eldste mediehus videre. Det er en oppgave jeg går til med både glede og ydmykhet. Vi står i en krevende økonomisk situasjon, vi utfordres av globale aktører, men samtidig ser vi at arbeidet vi gjør også gir resultater.

Vi har flere abonnenter i dag enn vi hadde for to år siden. I mai vant vi årets innovasjonspris under Mediedagene i Bergen. Bak dette står dyktige journalister og fotografer som kjenner denne regionen og som har journalistisk slagkraft og vilje.

Vi er klare for å starte de neste 250 årene i Adresseavisens historie.

LES MER: Adresseavisen vant årets innovasjon med klasse 10C

På forsiden nå