Vi kan forstå at det er fristende å etablere et utvidet kirkemusikkbegrep for å legitimere kommersielle uttrykk i Nidarosdomen, men popmusikken må antas å klare seg godt på egen hånd.
I en leder torsdag 29. juni omtaler Adresseavisen et oppslag fra dagen før, vedrørende saksbehandlingen rundt en konsert med artisten Aurora som Olavsfestdagene ønsker å sette opp i Nidarosdomen i november d.å. Oppslaget belyser i tillegg samarbeidsrelasjonen mellom domkantorene og Olavsfestdagene, som i sin tid ble opprettet som en kirke-kultur-festival med daværende domorganist Ludvig Nielsen som en av initiativtakerne.
LES Også: Adresseavisen fortalte i går om en strid mellom Olavsfestdagene og Nidarosdomen
LES OGSÅ: Nidarosdomen må fortsatt være åpen for ulik musikk
Når det gjelder godkjenningsprosessen rundt den omtalte konserten er det lett å få inntrykk av at saken handler om uenighet rundt musikalsk sjanger. Det gjør den ikke. Den norske kirke har langt på vei gitt opp å definere kirkemusikk som en særskilt musikalsk sjanger. Hva er det da som kan forstås som kirkemusikk? Her spiller det tekstlige en sentral rolle. Fra menighetsrådets retningslinjer for bruken av Nidarosdomen har Adresseavisens leder sakset setningen «Arrangement i kirken skal gi rom for undring, tro og håp». Dette er lokalt utformede retningslinjer, som må leses i sammenheng med de nasjonale reglene for bruk av kirker, vedtatt av Kirkemøtet, i Trondheim i 2015. Her fremholdes det at «(§ 1) Kirken er vigslet til bruk for gudstjenester og kirkelige handlinger og skal gjennom sin bruk tjene til Guds ære og menighetens oppbyggelse», og at «Kirken kan ta all kunst, alle kunstformer og alle kunstuttrykk i bruk i kirkerommet (…), så sant det tjener det kristne budskap og lar kirkerommets særlige egenart komme til utfoldelse.» (vår utheving). Videre åpnes det for «konserter, utstillinger og andre kirkelige og kulturelle arrangementer som faller inn under formålet i § 1» osv. Her er det altså flere hensyn som må leses i lys av hverandre. Disse retningslinjene danner utgangspunkt når de faglig ansvarlige for virksomheten vurderer søknader om utleie av kirken.
LES OGSÅ: Spesielt at det kommer 300 på orgelkonsert på lørdager
LES OGSÅ: Hevder at Olavsfestdagene truet med mediekjør hvis de ikke fikk arrangere Aurora-konsert i Domen
I den omtalte saken ble konserten etter vanlig prosedyre vurdert av et utvalg med representanter for ulike faggrupper. Tekstlige hensyn ligger i hovedsak til prestens ansvarsområde, samtidig som det inngår i en samlet vurdering. I dette tilfellet var det ikke gjort rede for hvilke tekster artisten ville fremføre. En prosjektbeskrivelse fra Auroras management var det eneste håndfaste om programmet som forelå, og i denne uttrykkes det at «Aurora sine tekster ikke er religiøse og at vi således heller ikke har rent religiøse motiv for å ville gjøre en konsert i en kirke.» Managementet skriver videre at de tenker at Auroras musikk har «sakrale elementer og stemninger som passer svært godt inn i Nidarosdomen.» Vi mener imidlertid at dette representerer en subjektiv oppfatning som det er vanskelig å forholde seg til i en godkjenningsprosess.
En viktig del av konteksten er også at Auroras konsert fra Nidarosdomen tenkes sendt i NRK TV i julen. Her er det tale om en julekonsert fra Den norske kirkes hovedkirke, med den symboltyngde det medfører, men uten religiøst innhold, slik det ble fremstilt i den opprinnelige søknaden. Som ytterligere et element i den samlede vurderingen ble det vektlagt at kirken allerede er opptatt på den datoen det ble søkt om, i og med at Nidarosdomens guttekor arrangerer konsert sammen med et gjestende guttekor fra Tyskland. I ettertid er det kommet fremen alternativ dato for Auroras konsert.
Det er viktig for oss å understreke at Olavsfestdagene bidrar med mye positivt, også for kirken og kirkemusikken. Det er en rekke ganger blitt fremhevet at Olavsfestdagenes samfunnsoppdrag er å være «en arena for refleksjon i skjæringspunktet mellom tro og samfunn». Fortsettelsen av denne vedtekten er like viktig, nemlig at festivalen skal være «nært knyttet til Nidarosdomen som et nasjonalt kirkelig og kulturelt kraftsentrum, forankret i den tusenårige olsoktradisjonen.» Festivalen forvalter store offentlige tilskudd på vegne av fellesskapet. Det forplikter.
Med utgangspunkt i et ønske om å bli større, og det krav til inntjening dette representerer, kan vi forstå at det er fristende for festivalen å etablere et utvidet kirkemusikkbegrep for å legitimere kommersielle uttrykk heller enn den klassiske kirkemusikken. Samtidig er sistnevnte sjanger i dag under betydelig press i det offentlige rom, og trenger den drahjelpen Olavsfestdagene kan bidra med, mens den kommersielle popmusikken må antas å klare seg godt på egen hånd. I dette ligger det ingen devaluering av populærmusikken som kunstnerisk uttrykk. Vi har i dag et rikt tilbud av ulike musikkfestivaler som fokuserer på populærmusikalske sjangre. Olavsfestdagene ble opprettet med utgangspunkt i den gudstjenestelige olsokfeiringen i Nidaros, og det kirkemusikalske miljøet rundt domkirken. Vår påstand er at både byen, kirken og landet trenger en festival som bygger på disse opprinnelige pilarene mer enn noen gang.
Domkantorene i Nidarosdomen deler Olavsfestdagenes visjon om en åpen folkekirke, hvor alle er velkommen. Vi tror og håper at Nidarosdomen også i fortsettelsen kan representere et åpent rom i byen, – et rom som er genuint annerledes enn andre rom, og hvor tradisjonelle og nyere kirkemusikalske uttrykk forvaltes og brytes mot hverandre, ikke bare under Olavsfestdagene, men også resten av året.
