Lediggang er roten til mye godt

Klarer vi å slappe av nå, eller er vi så opptatt av å være perfekte foreldre at også sommerferien blir stress?

Stress? Må vi til ei strand ved Middelhavet for å få en velykket ferie, eller blir det for mye stress? 

Saken oppdateres.

Leserinnlegg og klikksaker i nettavisene de siste ukene viser at det er tøffe tider akkurat nå. Sommerferie er ikke for amatører, i hvert fall ikke når omgivelsene får deg til å tro at nå gjelder det virkelig å være flink. Vi skal innfri alle forventningene om å være perfekte foreldre med en livsførsel andre kan misunne oss.

Problemene tårner seg dermed opp. Mange foreldre vet ikke sin arme råd når ungene har ni uker ferie og de selv bare har noen få. I nettavisene gir psykologene råd om hva du skal gjøre når tenåringene ikke vil bli med på reise, og hvordan i all verden kan du unngå at bilferien blir et mareritt? «Ta toget» eller «bli hjemme» er to tips som ikke bli nevnt.

LES OGSÅ: Unngå at bilferien blir et mareritt

Jeg vet godt at det ikke er enkelt. Jeg har selv slitt med å få alt til å gå opp. Mor og far skal bli brune på stranda og spreke i fjellet, ungene skal på fotballskole og på tur med Turistforeningen, de skal boltre seg i naturen og reise til Legoland etter at Kreta-turen er unnagjort. Bestemor og bestefar må få besøk, og huset skal pusses opp. Hadde det ikke vært fint med et inngangsparti med greske søyler? Det fikk naboene da de malte huset hvitt i fjor sommer.

Folk forteller om vanskelige dager. De jobber mens ungene er hjemme, og når arbeidsdagen er slutt, sitter barna i et mørklagt rom med sjokoladerester i munnvikene og et fast grep rundt telefonen. De har ikke kledd på seg og ikke spist ordentlig mat. Mor og far får følelsen av at de mishandler ungene, og Facebook gjør det enda verre.

Der flommer det over av bilder av familier som hygger seg i St. Tropez og Nice den ene uka og bestiger Galdhøpiggen den neste. På Facebook stråler ungene enten de plasker i saltvann eller sliter på fjellet i sludd. På Facebook drikker mor og far små mengder hvitvin om kvelden mens de leser Olav Duuns samlede.

LES OGSÅ: Når tenåringen ikke vil bli med

Hvordan får de det til? Hva er det de gjør rett og som vi gjør feil? Ungene våre vil jo ikke bli med på Elgsethytta en gang?

Det er hardt arbeid, både å få kabalen til å gå opp og å få med ungene på det vi mener de bør være med på i løpet av en sommer. Likevel klarer jeg ikke å unngå en formastelig tanke: det være så vanskelig?

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: Feriekabalen går aldri opp

Mange barnehager i Trondheim har feriestengt fra kommende mandag. Ungene må tas ut av SFO tre uker i sommer. Men arbeidsgiverne er pent nødt til å ta hensyn til foreldre som må ha fri når ungene har det, og det er fullt mulig å overleve de neste ukene uten at stresset tar knekken på oss.

Og når vi tenker oss om: Er det for å tilfredsstille et grunnleggende behov hos ungene at vi drar dem med på alle slags reiser til sol og sjø og til fjells? Gjør vi det av hensyn til dem, av hensyn til oss selv eller av hensyn til vår anseelse og popularitet på Facebook?

Sprekker selvbildet hvis vi gir blaffen i alle forventninger og rett og slett slapper av? I så fall har vi skapt oss et selvbilde som i det lange løp ikke er til å leve med. Et selvbilde som er avhengig av at alt er perfekt, kan fort føre til at familieidyllen sprekker, kanskje til og med ekteskapet.

Facebook, leserinnlegg og klikksaker på nettet viser at vi trenger en folkeaksjon mot forventningene som så mange strever med å innfri. Vi trenger også en vri på det forslitte ordtaket om at lediggang er roten til alt ondt. Om sommeren, eller hele året for den saks skyld, kan lediggang være roten til mye godt.

Lediggang, tid til å kjenne at dagen er helt blank og fri for plikter, er godt for deg og meg, og det er til og med godt for arbeidsgivere som etterlyser nyskaping og kreativitet. Du får ingen gode ideer hvis du ikke har rikelig med tid og overskudd. Ideer oppstår ikke i hoder som er plaget av stress, de kommer som lyn fra solblank himmel.

Å tømme hjernen er ikke enkelt. Også jeg har lagt planer for sommeren, selv om jeg i stedet burde ha tenkt at nå gjør vi det vi får lyst til, det som faller oss inn. Vi kan spille brettspill og Yatzy ved kjøkkenbordet. I stedet for å skryte av gourmetrestaurantbesøk, kan jeg på hjemmesida til den framtidige Folkeaksjonen mot sommerferiestress fortelle at dattera mi slo meg i vriåtter, men at jeg til gjengjeld klarte liten straight.

Vi kan finne en teltplass og bare være der. Kanskje finnes det et fjell i nærheten vi får lyst til å utforske, eller en badeplass. Men vi ingenting. Ungene og jeg kan ligge i gresset i uke etter uke, tygge på et strå og studere skyformasjonene.

Den målsetningen når vi nok aldri. Når jeg svetter på en flyplass og avgangen er kansellert, vil jeg angre på at jeg ikke gjorde som jeg skrev.

LES OGSÅ TANKESTREIF: Slagord for slavedrivere

 
På forsiden nå