Nå kan vi starte nedtellingen. Vi kan bruke helgen på å diskutere hva vi egentlig mener om Shigetaka Kurita.

Skal vi være ham dypt takknemlig, eller skal vi forbanne ham? Ødelegger han språket vårt, eller beriker han måten vi kommuniserer på? Har han gjort oss avhengig, eller har han ganske enkelt sørget for at hver eneste dag inneholder flere smil enn før? Det er fint om vi bestemmer oss før mandag.

Få andre har påvirket hverdagen vår i så stor grad som Shigetaka Kurita. Det han holdt på med for snart 20 år siden, har de fleste nå i fingrene.

Det virker som om hele folket bruker oppfinnelsen hans, men det finnes selvfølgelig noen som vegrer seg. Noen er så gamle at de ikke bryr seg om digitale dingser, andre avstår av prinsipielle grunner. Noen mener greiene hans er fjortisfjas som tøffe mannfolk må holde seg langt unna.

Selv er jeg verken gammel nok, prinsipiell nok eller tøff nok til å la det være, så jeg bruker emojis rett som det er. Tegnene som Shigetaka Kurita designet for et japansk teleselskap på slutten av 90-tallet, kan være nyttige. En tommel opp er hyggeligere enn et OK, og ett tastetrykk kjappere. Mange liker å myke opp stemningen ved å hekte på et smilefjes når de sender en SMS som virker saklig eller streng.

Uansett må vi ta stilling til Shigetaka Kurita, for mandag er den store emoji-dagen, og vi må bestemme oss for om vi skal feire eller boikotte den eller bare trekke på skuldrene. Selv velger jeg det siste.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Problemet er at det er lett å taste feil, også når man bruker emojis