Kjære Rita Ottervik, jeg går ut fra at du for tiden ferierer med din familie og dine nære. Jeg antar også at ferien har gått relativt knirkefritt, og at du ikke har noen i din nærmeste krets som har spesielle behov eller utfordringer.

Jeg har også vært på ferie, med min familie. I motsetning til deg, har jeg et barn med spesielle behov og ulike utfordringer. Det var da som en iskald dolk i hjertet da jeg igjen landet på norsk jord, og fikk vite hva du og dine kolleger har bedrevet eller rett-ere sagt ikke bedrevet med i mitt fravær. Å lese saken om «Kaja som kanskje aldri lærer å snakke» gir meg sterke reak-sjoner til min og vår egen situa-sjon. Jeg har en sønn som ikke kan snakke. Han har vedtak fra kommunen og er fullstendig avhengig av at en spesialpedagog skal veilede ham hver dag i barnehagen.

LES OGSÅ: Kajas rettigheter er vårt ansvar

Det at du nå ønsker å redusere dette tilbudet, gjør meg skremt. Jeg inviterer deg herved til å kontakte meg personlig. Redaktør for denne avisen har min kontaktinformasjon. For mitt ønske, kjære Rita, er at du skal få se det med dine egne øyne, at du skal få kjenne det tett på kroppen. Du skal få være med min sønn en dag i barnehagen. Der får du selv se hva du og dine underordnede ønsker å ta fra han. Hjertelig velkommen skal du være.

I 2016 skrev Adresseavisen om at andelen barnehagebarn i Trondheim som får spesialpedagogisk hjelp har økt over 20 prosent de siste to årene.

LES OGSÅ: Kaja risikerer aldri å lære å snakke

Etterpå kan vi sette oss ned sammen du og jeg, og flere forel-dre i mine sko. Vi kan fortelle deg hvilke konsekvenser det vil få for framtida til våre barn, om dette blir gjennomført. De er ikke tall og statistikk, men små mennesker!

Håper også du lar Adresseavisen bli med deg den dagen du tar turen ned på gulvet - for å se hvordan du påvirker oss små her nede før dere tar de store avgjørelsene høyt der oppe. Ser fram til å høre fra deg.