Kronikk

Bynær natur viktig for trivsel og folkehelse

Er du av dem som tror på planer – til og med enstemmig vedtatte planer? Den troen tror vi du bør reversere.

Nedbygging: Det er på tide å få bevisstgjort beslutningstakere om hva «bynær natur» betyr for menneskelig trivsel, skriver kronikkforfatterne. På disse jordene rundt Øvre Rotvoll er det planlagt boligbygging i årene som kommer.  Foto: Erling Skjærvold

Saken oppdateres.

Trondheim har i løpet av mange år vokst sterkt i antall innbyggere. Det har medført situasjoner hvor ulike interessegrupper uttrykker krav til hvordan utviklingen av byen skal være for å imøtekomme deres behov. Faren for raske enkeltbeslutninger for å løse slike behov er ikke ukjent i byutviklingssammenheng. Men en bærekraftig byutvikling forutsetter langsiktighet hvor helhet og fremtidige behov må prioriteres. Spørsmålet som reiser seg: Er det en slik byutvikling som preger det som er skjedd i vår by den senere tid? Vi lar spørsmålet «henge».

LES OGSÅ: Altfor enkelt å si ja til boliger langt unna

Flere forhold har dominert diskusjonen – det noe diffuse fortettingsbegrepet, NTNUs utvidelse og plassering, folks behov for den bynære natur, klimautfordringens innflytelse på utforming av byens infrastruktur og raseringen av jordbruksjord av best tenkelige bonitet. Det kan sies mye om alle disse forhold, men det skal mye til for å se noen langsiktighet i det som vedtas som enkeltsaker.

LES OGSÅ: Høyskoleparken er en verdi- ingen barriere

Vi har aldri riktig forstått viktigheten av å gjennomføre samlokaliseringen av NTNU. Alle vet at forskningens kvalitet ikke sikres ved at de involverte sitter på fanget til hverandre. Denne samlokaliseringen, som politikerne sterkt gikk inn for, viser imidlertid at de tenkte ikke langt. Det fremkommer i den sterke motsetning som åpenbarte seg ved at NTNU vil samlokalisere et annet sted enn det kommunen ville. Uten å ta stilling til plasseringen – nå har visst politikerne, «over natta», skiftet mening i en så omfattende og konsekvensrik sak. Det kan kanskje betegnes som politisk fleksibilitet, men det viser vel heller en forbausende og totalt manglende evne til fremtidsrettet helhetstenkning. NTNU er en viktig institusjon, men det må ikke glemmes at ved utviklingen av byens kvaliteter må interessen til byens faste innbyggere stå sentralt – mer enn studenter som har korttidsopphold i byen. Det er plasseringen av det samlokaliserte universitet som den senere tid har medført debatten om de grønne lunger i byen. Selv om fokus primært er blitt rettet mot Gløshaugen-området, er det nødvendig å se dette i større sammenheng. Det er flere områder som er, og snart vil bli, satt på dagsorden. Mange har engasjert seg. Det er bra, og det er nødvendig at flere kommer til.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det gjør vondt når Trondheim vokser

Er du av dem som tror på planer – til og med enstemmig vedtatte planer? Den troen tror vi du bør reversere. Det er nok å vise til Rotvoll-området som i alle planer naturlig nok har vært avsatt til det naturlige formål det har: dyrkamark. Den stadig mindre bymark, i forhold til innbyggertallet, var planbestemt gjennom 30 års enstemmige politiske vedtak gjort inngrepsfri. Bare et par eksempler på manglende helhetstenkning – godt skjult i planer som har vist seg å være verdiløse.

Tilbake til NTNU. Dersom NTNU flytter sine øyne fra egen navle, vil de kunne se at det er mulig å inkorporere det som flyttes fra Dragvoll inn i et noe utvidet Gløshaugen-området uten å angripe parkområdene. Det er spesielt skuffende at forslaget om å bebygge de grønne arealer – arealer som alltid har vært vist med grønnfarge så lenge planer har eksistert – kommer fra et miljø på Gløshaugen hvor en skulle forvente større respekt for de behov mennesker nettopp har for slike verdier.

Utvidelsen av Nidarøhallen, med bl.a. tapet av naturverdiene og friområdet som ligger i denne spesielle del av elva vår, er begrunnet med at vi skal gjennomføre noen kvalifikasjonsrunder for et europamesterskap. Hørte vi noen spørre om dette er uttrykk for langsiktighet i utviklingen av byen vår? Mer kortsiktig kan vel neppe et «begrunnet» vedtak være. Elva vår og tilgangen til fjorden har alltid stått øverst når vi skal beskrive byen vår.

At noen i sin utbygging har tatt seg til rette langs fjordområdene trenger større plass for å utdype. I denne sammenheng er det naturlig å henvise til kulturlandskapet i Rotvoll-området som gjennom lang tid også har vært høyt priset i nasjonal sammenheng. De aller fleste har vel ansett det flotte og populære området rundt det tidligere asylet som et friluftseldorado – også i fremtiden. Et eldorado som grenser til områder som ikke om lenge vil få en kolossal økning i boliger. Nå er tegningene for en utbygging av friarealet allerede på papiret under den pretensiøse betegnelse «Urbania».

Les også: Fortsatt ustø kurs mot nye NTNU

Les også kommentaren: Idékonkurransen blir arrangert på feil tidspunkt

Det er på tide å få bevisstgjort beslutningstakere hva «bynær natur» betyr for menneskelig trivsel. For oss alle, og kanskje mest for barn som vokser opp i et bysamfunn. Det er ikke spørsmål om «romantikk». Det er spørsmål om hvilke kvaliteter byen kan gi sin befolkning. Og skal vi ty til det økonomiske begrepsapparat, er vel ingen investering bedre. Men det er en investering som krever langsiktighet.

På forsiden nå