Som lektor ved NTNU forsøker mine kolleger og jeg å lære de kommende leger at det er viktig å se det hele mennesket. Vi henger sammen både kropp, sjel og ånd. Når noe ikke er greit på et sted, kan det gi symptomer et helt annet sted.
Studentene oppfordres til å være nysgjerrige – se etter – være detektiv og også la pasientene være sin egen detektiv og undres sammen. Dette opplever jeg som lærer at studentene synes er en spennende reise de får lov til å være med på, og gir dem nye perspektiver.
LES OGSÅ: Du kan miste fastlegen din
Denne måten å se menneske på gir i høyeste grad mening og sikrer en helhetlig forståelse for og omsorg for den enkelte, og har vært et mantra for allmennmedisinen i Norge.
Oppatt av helse? Da bør du også lese Steinar Westins kommentar: Mishandlet helsetjeneste
Men nå er jeg i ferd med å bli skikkelig bekymret for oppdelingen og fragmenteringen av helsetjenesten. Det er for så vidt ikke noe nytt. Spesialisthelsetjenesten har for lengst gjort det. Vi har spesialister for alt: hjerte, mage, hud, øye, barn, hode, psykisksykdom osv.
Fastlegen har vært en garantist for å lage et helt bilde – se helheten sammen med pasienten – trekke de store linjer og ha kontroll.
Nå ser jeg det går en ny vind også over det faget jeg er så glad i.
Er du liten og trenger en helsesjekk eller pappaen din er bekymret – går de til helsestasjonen der du møter en helsesøster og en helsestasjonslege. Finner de noe bekymringsfullt sendes du til spesialisthelsetjenesten.
Er du ungdom og lurer på noe- er bekymret – går du til helsestasjon for ungdom – som igjen kan gi deg råd, medisiner og også henvise deg videre om du trenger det.
Les også kronikken: Pasientblikket nedenfra
Er du kvinne med «kvinnesykdommer» eller er du gravid kan du få gå til jordmor, bli undersøkt, få medisiner, sette inn spiral og bli eventuelt henvist til spesialisthelsetjenesten.
Har du du det tungt kan du ta kontakt med lavterskeltilbudet i kommunen du bor og få en terapeut du kan snakke med. Er det tyngre ting du strever med så blir du henvist videre.
- Så fint vil du kanskje tenke – nå får fastlegen min bedre tid til meg – nå som han får avlastning fra så mange oppgaver – hvorfor skriver han om dette som bekymring?
Alt det som er nevnt over – er en del av helheten – det å være menneske, og som er med på å forklare hvorfor vi er som vi er, og har det som vi har det. Det kan også være med på å kaste lys over hvordan de som står oss nær har det – og hjelpe oss til å møte dem på en god måte.
Hvorfor er far så sliten at han ber om sykemelding og ikke får sove – jo han er så bekymret for barnet sitt som har vært på helsestasjonen og blitt henvist barneklinikken grunnet et stort hode, men det vet ikke jeg som fastlege noe om.
Et slagord hos våre helsepolitikere er «helhetlig omsorg». Jeg ber dere – stopp opp – fastlegen trenger mer tid til å gjøre fastlegearbeid på hver enkelt pasient, ikke fratas oppgaver som gjør bildet enda mer fragmentert og uoversiktlig – for pasientens skyld.