I helga rundes det av ei uke uten like i Trondheims nyere historie
Månedsskiftet juli-august har for lengst blitt en periode hvor både fastboende og tilreisende kan fråtse i arrangement og begivenheter i byen. I år kom konsert med Robbie Williams i Granåsen og internasjonal storkamp på Lerkendal på toppen av de mer tradisjonelle postene. Uten at det ser ut til å ha lagt særlig demper på verken Olavsfestdagene eller Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen.
I dag vil det bli usedvanlig folksomt i Trondheim sentrum. Kombinasjonen av åndelig føde under Olavsfestdagene og storstilt mønstring av det landsdelen og tilliggende områder har å by på av matkultur og øl, har gitt ei festuke over et stort spekter, med kvalitet både i bredt og smalt, høyt og lavt.
Flere hundre tusen vil besøke mat- og ølfestivalen, og skape et yrende folkeliv i byen. Bedre bruk av Torget som møteplass skal godt gjøres. Samtidig er det grunn til å understreke Olavsfestdagenes store betydning for festukas særpreg og kvalitet. I år er festivalen enda tydligere konsentrert rundt Nidarosdomen, og har presentert en rekke store opplevelser for publikum, i og utenfor kirken.
Sist søndags konsert med mesterdirigent Masaaki Suzuki, Norsk Barokkorkester og Purcell Choir i 1700-tallsmusikk av Bach og Telemann i Nidarosdomen og «hjemkomsten» til Stargate i Borggården torsdag kveld, er nok blant de fjerneste ytterpunktene på noen norsk festival i år. Begge fortonet seg som en gave til byen og publikum.
Bruken av Nidarosdomen bør jevnlig diskuteres, men også roses når det gjøres så godt som i Olavsfestdagens Vestfrontmøte. Torsdag snakket og sang Roseanne Cash om liv, død, kunst og tro. Ved starten på framføringen av sangen hun skrev ved farens grav, «God is in the Roses», fikk artist og publikum merke Nidarosdomen. Da hun skulle synge første vers, slo plutselig kirkeklokkene, kort og godt. Etter et ydmykt sukk fortsatte Cash som om noe hadde hendt. Det er sånt som kan skje når Olavsfestdagene og Trondheim er på sitt beste.