Det kan ikke tas for gitt at alle barnehager setter småbarnas behov først ved tilvenning til barnehagen.

Snart skal mange ettåringer begynne i barnehagen, en stor og viktig overgang i livet. For noen går det greit, andre trenger tid. Den nye rammeplan for barnehagen fremhever betydningen av at både foreldre og barnehagen legger til rette for at barn skal få en trygg og god start i barnehagen.

LES OGSÅ: Jeg fikk en iskold dolk i hjertet

Stadig flere barnehager prøver ut nye modeller for tilvenningsperioden, men overraskende mange praktiserer fortsatt tre dagers tilvenning med foreldrene til stede. Dette kom frem i en spørreundersøkelse vi ved RKBU gjennomførte i vår sammen med RBUP øst-sør. Det som var enda mer overraskende, og til dels bekymringsfullt, var en del av begrunnelsene som ble brukt for valg av en kort tilvenningsperiode.

Vår undersøkelse, der cirka 2500 barnehager fra hele landet deltok viste at cirka halvparten av barnehagene hadde tre dagers tilvenning med foreldre til stede som fast ordning i 2016, noe under halvparten hadde fleksibel ordning der man fortløpende vurderer hvor mange dager barnet trenger å ha foreldrene til stede og cirka seks prosent hadde en til to ukers tilvenning og/eller praktiserte mange besøk av barn og foreldre før barnehagestart etter en dansk modell.

LES OGSÅ: Kajas rettigheter er vårt ansvar

Av de barnehagene som hadde såkalt fleksibel ordning, oppga over halvparten at foreldrene i praksis var tre dager i barnehagen under tilvenningen. De fleste barna som ble omfattet av vår undersøkelse hadde dermed en tilvenning på tre dager når de begynte i barnehagen.

Spørsmålet er om det er tilstrekkelig for at små barn skal «bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn» slik rammeplanen beskriver.

At noen små barn finner seg raskt til rette i barnehagen, er hevet over tvil. Det kan for eksempel gjelde barn som har storesøsken i barnehagen og som derfor har vært innom barnehagen utallige ganger før de selv skal begynne der, barn i barnehager der man har praktisert ukentlige besøk i barnehagen over lengre tid eller barn som er robuste, sosiale og fleksible og som umiddelbart opplever alt det nye barnehagen representerer som et positivt innslag i livet. Hvorvidt barna møter et stabilt personale som er villig til å «jobbe hardt» for raskt å etablere en relasjon til dem betyr også mye.

I vår undersøkelse ba vi om begrunnelser for enkelte av svarene som ble gitt. Det understrekes at mange hadde kommentarer som viste til at små barn trenger å oppleve trygghet i tilvenningsperioden, og at foreldrene i deres barnehage om nødvendig ble oppfordret til å være i barnehagen så lenge som barnet hadde behov for det. Mange av kommentarene indikerte imidlertid at de som besvarte spørreskjemaet mente at tilvenningsperioden burde være kort, gjerne så kort som mulig.

Begrunnelsene for dette var enten at dette var enklest for foreldrene, at de i mange tilfeller ikke har tid til mer, eller begrunnelsene bar preg av en litt «barsk» formening om at småbarna bare må venne seg til at foreldrene ikke kommer til å være sammen med dem i barnehagen.

I 2016 skrev Adresseavisen om at andelen barnehagebarn i Trondheim som får spesialpedagogisk hjelp har økt over 20 prosent de siste to årene.

Det var mange kommentarer som gikk på at det var like greit at ettåringen først som sist forsto at foreldrene ikke skulle være i barnehagen. Dette ble formulert som «best å rive av plasteret raskt», «barna bør ikke tro at foreldrene skal være her» eller «hvis foreldrene blir for mange dager blir det verre for barnet etterpå». Disse uttalelsene er i strid både med den kunnskapen vi har om små barns behov, og med det lille som finnes av forskning på tilvenningsperioden. En del av kommentarene tyder på en manglende aksept av at små barn kan være sårbare når de skal begynne i barnehagen. Vår studie tyder på at i noen barnehager bør foreldrene om nødvendig opptre som «vaktbikkje» på eget barns vegne og sørge for å de får være sammen med barnet i barnehagen lengre enn tre dager hvis det trengs. Det kan tydeligvis ikke tas for gitt at alle barnehager setter småbarnas behov først.

LES OGSÅ: Kaja risikerer aldri å lære å snakke

I de barnehagene der foreldrene enten er til stede i barnehagen en til to uker i forbindelse med tilvenningen, eller barn og foreldre er på mange besøk før barnehagestart, tyder oppsummeringer og evalueringer (det er ikke gjennomført mye forskning på dette ennå) på at både personal og foreldre opplever dette som positivt og at de fleste småbarn lettere finner seg til rette i barnehagen.

Foreldrene har en viktig rolle i tilvenningsprosessen og mange små barn vil trenge å ha dem tilgjengelig i barnehagen over noe tid. De representerer trygghet for barna og kan fungere som en base for barnets utforskning av relasjoner til nye voksne, de andre barna og barnehagens miljø. Små barn blir modigere når de vet at foreldrene er der for dem hvis det trengs. Foreldrene kan også forklare og «oversette» sitt barn til personalet, slik at de raskere forstår og blir kjent med barnets behov, uttrykk og væremåte. Foreldre som tilbringer mer tid i barnehagen blir selv bedre kjent med personalet, de andre barna og barnehagens hverdag, og de vil gjerne bli tryggere på at barnet deres får det bra i barnehagen. Det blir enklere for dem å snakke med personalet hvis det er noe de har behov for å ta opp. Trygge foreldre er viktig for at små barn skal ha de bra.

Det er grunn til å tro at den nye rammeplan for barnehagen fører til at en del barnehager nå må forbedre sine rutiner for tilvenning slik at disse i større grad tilpasses små barns behov for tid til å finne seg til rette i barnehagen. Det er bra. Mange barnehager har allerede gjort et viktig arbeid på dette området og kan bidra med gode praksiseksempler.

May Britt Drugli