Innbyggerne i distriktskommunene er tilfreds med livet på bygda. En undersøkelse som Norsk senter for bygdeforskning har gjort, viser at folk på bygda mener utviklingen går i riktig retning. I tillegg er det bred oppslutning, både i byen og på landet, om å opprettholde bosettingen i distriktene. Det siste har da også vært en politisk målsetting med stort flertall i mange tiår.

Les om undersøkelsen her

Adresseavisen har samtidig intervjuet alle trønderske ordførere utenfor Trondheim og bedt om en situasjonsrapport. Svarene inneholder mange nyanser, men ordførerne tegner et overraskende positivt bilde av Bygde-Norge. Det er ikke unaturlig at en kommunes politiske leder mener det meste går bedre, han eller hun evaluerer tross alt også egen innsats, men intervjurunden viser at det er liten grunn til å svartmale situasjonen for distriktene.

LES OGSÅ: Marit Arnstad svarer på påstander om svartmaling

Derfor er det tilsynelatende et paradoks at Senterpartiet har fått stor fremgang på å kritisere regjeringen for å svikte distriktene. Selv Sp- og Ap-ordførere mener at det meste går bedre nå enn for fire år siden. Valgkampretorikken til Senterpartiet har godt av en realitetskontroll. På den annen side fortjener Sp honnør for å ha satt distriktspolitikk på dagsordenen. Partiets suksess i meningsmålingene har tvunget Høyre og Arbeiderpartiet til å bevege seg litt lenger ut på landet. I lys av dette er ikke Marte Gerhardsen i Tankesmien Agenda heldig med timingen når hun sier til Nationen at «distriktspolitikk er blitt et fyord», men hun har rett i at det finnes flere strukturelle utfordringer for Bygde-Norge.

At livet på landet er så bra at innbyggere og ordførere vender tommelen opp, handler ikke bare om politikk og bygdas iboende kvaliteter, men også om den for tiden sterke norske økonomien. Bildet er heller ikke bare rosenrødt. Fortsatt pågår en urbanisering og sentralisering som særlig merkes i utkantene av distriktene. I mindre bygder har både butikk, skole og andre offentlige institusjoner blitt nedlagt. Deler av jordbruket sliter med økonomi og rekruttering, og i mange kommuner er det vanskelig å finne relevante jobber for ungdom med høy utdanning.

Uansett valgresultat, er det positivt dersom verdiskaping og bosetting i distriktene får større politisk oppmerksomhet. Da kan det hende at ordførerne leverer en positiv selvdiagnose også ved neste korsvei.

Les også kommentaren "Bygda bedre enn sitt rykte"