Det er pinlig at norsk fotball ikke i større grad er med på revolusjonen i kvinnefotball som pågår rundt om i Europa.

Fra å være verdensledende i kvinnefotball, har Norge fått stadig sterkere internasjonal konkurranse. Det er bra. I et land som liker å se seg som verdensmester i mye, og særlig likestilling, trengs det press for å drive utviklingen fremover.

Tiden er overmoden for et oppgjør med holdninger som bidrar til å holde kvinnefotballen nede. Norges Fotballforbund har en viktig jobb å gjøre. Det gjelder både holdninger og ressursbruk. De norske toppklubbene på herresiden bør også bidra til at statusen og satsingen på kvinnefotball økes.

Det er rett og slett pinlig at norsk fotball ikke i større grad er med på revolusjonen i kvinnefotball som pågår rundt om i Europa. Sommerens fotball-EM for kvinner bør være en lærepenge og anspore til bedre satsing på bredde som topp.

Storklubber som Barcelona, Arsenal, Chelsea og Bayern München har for lengst utviklet målrettet satsing på kvinnefotball. Av de syv beste klubbene i Premier League i England i forrige sesong, er det bare Manchester United som ikke har kvinnelag. Økt interesse for og høyere nivå på kvinnefotball vil være bra for hele fotballfamilien.

Derfor er det bra at fotballpresident Terje Svendsen etter skuffende norsk EM-innsats ber Rosenborg og Brann om å vurdere kvinnefotball. Tenk hva det ville bety regionalt og nasjonalt om Rosenborg tok oppfordringen.

Trondheims-Ørns trener Thomas Dahle, sa denne uka til Adresseavisen at han håper klubben med tiden kan skifte navn og bli en del av fotballkulturen på Brakka. «RBK driver med bare herrefotball. Så lenge kvinnefotballen har et godt tilbud ellers i Trondheim, så ser ikke vi noen grunn til å starte med damefotball», sa styreleder i Rosenborg Ivar Koteng til VG tidligere i sommer. Han er en av gubbene i Fotball-Norge som bør bidra til langsiktig og fremtidsrettet satsing på kvinnefotball, snarere enn å fremstå som en velmenende bremsekloss.