Lærere, ansatte i barnevernet og andre som arbeider med sårbare barn og unge, må få bedre muligheter for å lytte til dem de skal hjelpe.
Adresseavisen skriver denne uka flere artikler om barn og ungdom som faller utenfor. Leserne har blant annet møtt Mathias (18), som er blitt mobbet siden barnehagen og har droppet ut av skolen. I dag forteller vi om synshemmede Hawkilara Kathrine Axelsen (25), som sliter med depresjoner.
Norske barn og unge klarer seg stort sett godt. Undersøkelser viser at de fleste trives på skolen. Færre unge røyker og drikker, og mange trener mye. Men for noen går utviklingen i feil retning. Flere unge enn før sliter med psykiske helseplager.
Røde Kors har utarbeidet en rapport om humanitære behov i Norge som viser at det er særlig åtte grupper som trenger mer hjelp. Barn som utsettes for mishandling, vold, mobbing og omsorgssvikt, står høyt på lista.
De politiske partiene har i mange år hatt gode intensjoner om å hjelpe barn og unge som sliter, men tiltakene har hatt liten virkning. I Adresseavisen tirsdag fikk politikerne ett konkret råd som kan gi positive resultater: Lytt til barna og til de unge som har det vanskelig.
Rådet virker innlysende, men det er mange eksempler på at hjelpeapparatet tar avgjørelser over hodet på dem de skal hjelpe. De føler heller ikke at de har god nok tid. I en fersk undersøkelse sier over 60 prosent av lærerne i grunnskolen at de har fått dårligere tid til elevene de tre siste årene.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Spesialpedagoger må inngå i barnehagens grunnbemanning
Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune går nå i riktig retning ved at de samarbeider med Forandringsfabrikken, en stiftelse som jobber for at barn skal bli hørt, både i barnevernet, i skolen og innenfor psykisk helsevern. Forandringsfabrikken bruker unge som selv har erfaring med barnevern og annen omsorg. De forteller historier som hjelpeapparatet har mye å lære av.
Barnevernets oppgave er å hjelpe barna. Noe av de aller viktigste de kan gjøre, er å lytte til dem som trenger hjelp. Politikernes oppgave er å sørge for at både barnevernet, skolen og resten av hjelpeapparatet får tid og ressurser til det. Gode intensjoner er ikke nok.