Kringkastingsrådet er et gammeldags organ som fortsatt har en funksjon.

Ukas møte i Kringkastingsrådet vil bli møtt med stor interesse. Delvis fordi det har kommet over 6000 klager på programmet «Faten tar valget» og fordi rådsmedlem Elin Ørjasæter trakk seg i protest på grunn av kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksens omtale av klagene i media . Det er flere gode grunner til å legge ned Kringkastingsrådet, men dette er ikke en av dem.

Kringkastingsrådet er jevnlig utsatt for kritikk, hovedsakelig fra andre redaktørstyrte medier. I et land med en aktiv og velfungerende selvdømmeordning i mediene, med Pressens Faglige Utvalg som klageorgan, kan det virke gammeldags og betenkelig med et slags rådgivende, politisk oppnevnt «vokterråd» for landets største mediehus. Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer, hvorav åtte oppnevnes av Stortinget og seks av regjeringen.

Historien til Kringkastingsrådet går helt tilbake til 1933. Da het det Riksprogramrådet og hadde en mer aktiv, direkte rolle. Siden 1948, som Kringkastingsrådet, har det i en mannsalder behandlet klager om for eksempel ubalanse, humor og banning i NRK. Fra lukkede møter og direkte makt, har rådet blitt et åpent, rådgivende organ, ment som publikums forlengede arm til NRK.

Det er viktig at Kringkastingsrådets rolle er begrenset og ikke skaper tvil om NRKs uavhengighet, lovfestet i loven om redaksjonell frihet i mediene fra 2009. Det er flere gode argumenter for at Kringkastingsrådet et stykke på vei har utspilt sin rolle etter at NRK har fått konkurranse fra en rekker medier på radio og tv, samt ikke minst på nett.

NRK står likevel i en særstilling sammenlignet med andre norske medier. Over to millioner nordmenn betaler i år kr. 2867,70 hver i kringkastingsavgift for NRKs tilbud. Det gjør at NRK står i et spesielt forhold til publikum. Kringkastingsrådet gir publikum mulighet til å bidra til diskusjon om NRKs programvirksomhet, uten at det trenger handle om mer eller mindre profesjonelle klager på presseetiske spørsmål. Det må unngås at Kringkastingsrådet kommer i konkurranse med Pressens Faglige Utvalg, men som brukernes organ for å sette program under debatt, er rådet en sympatisk anakronisme.

Les også lederen «Politikerne svikter lokalt kulturliv»