Bør vise ansikt i undervisningen

I Norge er det god skikk å vise ansikt. Det gjelder selvfølgelig også i barnehager, skoler og ved studiesteder. Så langt har det ikke vært noe stort problem, selv om påbudet fra Margrethe Munthes barnesang om å ta av seg lua er myket opp i norske skolestuer.

Neste uke går høringsfristen ut for regjeringens forslag om å innføre forbud mot heldekkende ansiktsplagg på norske utdanningsinstitusjoner. Forslaget omfatter barnehager, skoler, universitet og høyskoler. Det gjelder plagg som helt eller delvis dekker ansiktet, det vil si nikab og burka, men altså ikke hijab eller for den saks skyld hettegenser.

For ansatte ved institusjonene bør det være innenfor arbeidsgivers styringsrett å forby heldekkende ansiktsplagg. Når det gjelder barnehagebarn, elever og studenter, krever et forbud endring i flere lover, blant annet opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven.

Verken Danmark eller Sverige har innført nasjonale regler om forbud mot ansiktsplagg i skoler eller barnehager. Frankrike ble i 2011 første europeiske land som innførte generelt forbud mot bruk av plagg som dekker ansiktet i det offentlige rom. Flere rapporter, blant annet fra FN, tyder på mer diskriminering og fysiske angrep mot kvinner etter at forbudet ble innført. Europarådet uttrykker bekymring over øking av anti-muslimske angrep mot kvinner i Frankrike.

Ifølge Kunnskapsdepartementets høringsnotat var det i 2014 under 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge. Det bør arbeides mot økende bruk av ansiktsdekkende plagg, særlig blant barn og unge. Vi kan likevel vanskelig se at innføring av et nasjonalt forbud er et godt eller veldimensjonert virkemiddel.

Kunnskapsdepartementets alternative forslag, med utgangspunkt i dagens regelverk, er en bedre vei. Mulighet for lokale forbud og plikt til samtale for elever/studenter som møter til undervisning i heldekkende plagg, er en mer konstruktiv måte å møte problemet på.

Les også lederen «NTNU må få et kraftsenter for kunst, arkitektur og musikk»