Det virker kanskje en smule spesielt å være lidenskapelig begeistret for prøveprosjekter. Et prøveprosjekt er, per definisjon, midlertidig. Et prøveprosjekt er billig og tar i bruk halvferdige løsninger. Et prøveprosjekt er ikke en perfekt løsning.

Uansett, jeg må jeg innrømme at jeg har større tro på prøveprosjekter enn nesten alt annet. Økt bruk av aggressive prøveprosjekter i offentligheten kunne spare samfunnet for milliarder av kroner, redusere klimautslipp og forbedre folkehelsen.

I sommer har vi fått se hva man kan få til med prøveprosjekter. Debatten om miljøgaten i Innherredsveien har gått i årevis.

Les også kronikken: Boformer med fellesskap

Løsningen ble et prøveprosjekt i seks måneder. Om miljøveien ikke oppnådde ønsket effekt, så skulle det forvandles tilbake til den gode gamle trafikkmaskinen. For de av oss som er vant til offentlig veiprosjekter som koster mange milliarder og tar mange år til å gjennomføre, kan forvandlingen av Innherredsveien virke som et lite mirakel. På noen få uker har Trondheim fått kanskje sin flotteste og best plasserte sykkelvei. Trafikken har blitt redusert betydelig – selv for juli måned. Mange vil gå på fortauet langs Innherredsveien og oppleve det som en hyggelig opplevelse. Det har jeg gjort i sommer i hvert fall.

LES OGSÅ: Innherredsveien må fortsatt være miljøgate

Det er dette som er så fantastisk med prøveprosjekter. Man trenger ikke dyre konsulenter som gjør kompliserte, men likevel svært usikre beregninger. Man behøver ikke saksutredning etter saksutredning som skal prøve å ta hensyn til alle mulige effekter og bieffekter av en endring.

I boken «Street Fight» beskriver Janette Sadiq Khan, transportsjefen i New York City under ordfører Michael Bloomberg, hvordan de klarte å forvandle byen på kort tid og et minimalt budsjett med maling og potteplanter. Over natten ble nye promenader og separerte sykkelveier etablerte der det før bare var bilvei. Byen kunne telle og måle hvor mange brukte disse nye byrommene. Effekten på trafikk og offentlig transport kunne også måles. Noen ganger kom det overraskelser. De oppdaget at ved å ta vekk gateareal fra biler og forenkle kjøremønstrene i byen, kunne de egentlig forbedre trafikkflyten.

En by er en komplisert enhet. Endrer man en gate, påvirker det trafikken i andre gater. En endring i bybildet vil også påvirke adferden til de som bor og reiser til den byen.

Hvor kan vi kjøre prøveprosjekt i Trondheim? Jeg har et forslag; Olav Trygvassons gate er Trondheims tradisjonelle handlegate og paradegate. Men fire felt med hurtigkjørende trafikk ødelegger stemningen. Det er en grunn for at man ikke finner noen uteservering ved gatens kafeer.

LES OGSÅ: Trafikken går i ett, det er tross alt tidligere E6 vi snakker om

Gaten har lenge vært diskutert som en gullkandidat for et ansiktsløft og forvandling til miljøgate.

Kjør i vei med prøveprosjekt. Kutt ned gaten fra fire til to trafikkfelt og mal inn sykkelfelt, pynte med benker, bord og planter. Da kan vi alle ta oss en tur og se om vi liker den nye gaten.

Johannes Mauritzen, Førsteamanuensis BI Foto: BI