Norske verdier

Her er en historie om norske verdier som virkelig er truet. Den startet da jeg fikk en melding fra Språkrådet: «Norsk under sterkt press frå engelsk på mange samfunnsområde.»

Bare engelsk: Norske butikker kan ikke norsk, mener Adresseavisens anmelder. Han vil ikke lenger handle der. 

Saken oppdateres.

Jeg vet det, tenkte jeg og gikk på kjøpesenteret. Det gjør jeg nødig, men jeg trengte skolisser. Og havnet i et Shoe Gallery.

Jeg så meg rundt og oppdaget at Språkrådet burde tatt hardere i. Norsk språk er ikke bare under press, det er knust, i hvert fall på kjøpesentrene. Butikkene rundt meg solgte ikke regnklær, men rains, ikke gensere, men knit, ikke klær, men men & womenswear, ikke smykker og klokker, men jewelry & watches.

Frisøren annonserer med at han kan cut time, cut hair, cut cost. Selve kjøpesenteret reklamerer med easy to visit, lovely to stay.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Bærekraftig, et ord i tåka

Butikkfolket tror kanskje engelsk er kult, men se hvordan det gikk med Moods of Norway. Engelsk i butikken er sååå 1984. Butikker som lever i 2017, har navn som List og hempe. Serveringssteder som følger med, heter Sot, Bror, Kompis og Moskus.

Det norske språket er kanskje den eneste verdien vi er alene om i dette landet. Da jeg passerte et skilt der det sto noe tøv om Norwegian twist, meldte ett spørsmål seg med full kraft: Hvorfor bablet politikerne under valgkampen om brunost og vaffel i stedet for å komme med forslag til hvordan vi kan styrke språket?

Selv er jeg så opptatt av norske verdier at jeg nå skal bruke det lille jeg har av forbrukermakt: Jeg handler ikke lenger i butikker som ikke kan norsk.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Når sjefredaktøren løfter pekefingeren

På forsiden nå