Høstens to store norske tv-serier viser norsk tv-drama på godt og ujevnt.

Russerne kommer og blander seg kraftig i norsk politikk og næringsliv. Unge kvinner i Finnmark forsvinner på mystisk vis og blir funnet døde i grotesk rituell setting. Det er ikke mye lys og varme i høstens to store norske tv-serier. Så er det thriller og krim av såkalt internasjonalt tilsnitt det dreier seg om.

Denne helga var det premiere på «Okkupert 2» på Viaplay, mens serien etter planen kommer på TV2 til våren. Neste mandag er det premiere på NRKs store seriesatsing i høst,«Monster». Seriene kommer i en tid da norsk tv-drama er på stigende kurs, samtidig som konkurransen på tv-seriemarkedet neppe noen gang har vært hardere. Begge byr på norsk tv-drama på godt og ujevnt, med «Monster» som den mest lovende.

Brukervennlige strømmetjenester har gjort det enkelt å bruke en time eller ti på mer eller mindre gode tv-serier. Tiden hvor de store norske tv-kanalene tilsynelatende hadde all verdens tv-serier, er for lengst forbi. Kanaler og strømmetjenester kjemper om publikum og oppmerksomhet ved å være først ute med serier som sikter på å bli snakkiser.

Første sesong av «Okkupert» fra 2015 er noe så sjeldent i Norge som en undervurdert tv-serie. Her ristet mange litt på hodet av en serie hvor russerne på utspekulert vis tok grep om norsk politikk, mens NATO og EU viste liten vilje og evne til å forsvare norske interesser.

I USA fikk «Okkupert» mye ros etter premieren på amerikansk Netflix i fjor høst. Flere medier, blant annet Vanity Fair, beskrev serien som nærmest profetisk i skildring av amerikansk politikk under Trump og russisk påvirkning i det skjulte.

Norge mot Russland: Henrik Mestad og Janne Heltberg er gammel og ny statsminister i strid med russerne i «Okkupert 2».

Etter de fire første episodene av «Okkupert 2» å dømme, sliter serien med å holde helt det samme nivået i andre sesong. Den russiske tilstedeværelsen i Norge er mer utilslørt, det politiske spillet mer karikert, mens dramatikken er mer sentrert om terror og motstandskamp.

Fortsatt er det en fryd å se Henrik Mestad som norsk ex-statsminister, åpenbart modellert etter Jens Stoltenberg. Hans tidligere rådgiver Janne Heltberg presenteres i en underlig nakenscene i andre sesong. Hadde «Okkupert 2» vært amerikansk skrekkfilm, ville hun ha blitt drept før sesongen var over. Her blir hun i stedet ny norsk statsminister.

Mens første sesong av «Okkupert» er en av de mest originale norske tv-seriene i det siste, framstår «Monster» original og norsk hovedsakelig gjennom typer, miljø og landskap. Bjørn Sundquist er på sitt beste som lensmann Ed Arvola i en småby i Finnmark hvor unge kvinner forsvinner på mystisk vis. Ingvild Holthe Bygdenes imponerer stort i sin første store rolle på film/tv som klossete etterforsker i vikariat.

Et frodig, stort sett nordnorsk persongalleri og bruken av landskap gir «Monster» karakter og et visst særpreg. Handlingen fortoner seg som en slags blanding av «Top Of The Lake», «True Detective» og «Fargo». Det vil si internasjonal og tidsriktig gjennom lokal tilpasning, men ellers ikke særlig original.

Flere av landets dyktigste filmskapere har regissert de to seriene, med Erik Skjoldbjærg («Okkupert 2») og Anne Sewitsky («Monster») som ansvarlige for de første episodene. Etter å ha sett rundt halvparten av hver serie er det grunn til å tro at «Monster» blir den største snakkisen av de to. Den beveger seg dessuten så blodig og frodig inn i det internasjonalt populære «nordic noir»-landskapet at den bør ha potensial også utover norske skjermer.

Et overraskende fellestrekk ved de to seriene, kommer fra Trondheim. Veteranen Britt Langlie gjør nemlig fine biroller både i «Okkupert 2» og «Monster», som henholdsvis mora til den nye statsministeren og som kona til lensmann Ed Arvola. 45 år etter at hun spilte i en av de rareste og beste norske filmene, «Motforestilling» av Joachim Triers bestefar Erik Løchen, er det godt å se at hun fortsatt kan kunsten.

Les også kommentaren «Fortjent Emmy-dryss til årets beste tv-serie»