Kultur betraktes mer som næring og nytte og mindre som kunst i et kulturbudsjett preget av små justeringer mer enn tydelige prioriteringer.
Det andre kulturbudsjettet til Linda Hofstad Helleland som kulturminister framstår som en logisk forlengelse av det forrige. I Kulturdepartements pressemelding om statsbudsjettet er overskriften: «Kulturbudsjett med tydelige prioriteringer». Det kommer nok an på øynene som ser.
Med en raus definisjon av begrepet tydelig, er det mulig å si at den forsiktige justeringen av kulturpolitikken i de siste statsbudsjettene fortsetter i samme retning. Statlige overføringer til kunst- og kulturliv videreføres likevel i all hovedsak.
Les også kommentar til fjorårets kulturbudsjett, «Mange nyanser av grått»
Forslaget til kulturbudsjett er på 13,9 milliarder totalt, en økning på nær 300 millioner fra saldert budsjett i fjor. Det gjør det vanskelig å argumentere for at det er snakk om dramatiske kutt eller betydelig opprustning. Det meste fortsetter omtrent som før, selv om det for mange kan bli snakk om en viss nedgang i støtte, sett i sammenheng med prisstigning og andre kostnader.
Satsing på kultur som næring, med målsetting om at flere kan leve av kunst og kultur, er det tydeligste signalet i neste års budsjettforslag. Kunstnere blir i større grad sett på som produsenter, med til følge at publikum i større grad blir betraktet som konsumenter.
Det nyetablerte kontoret til Norsk kulturråd i Trondheim, Kreativt Norge, har fått en viktig signalfunksjon i budsjettet gjennom en økt satsing på 12 millioner kroner. I dette tilfellet vil det gi større forventninger og krav til det nye kontoret i Trondheim, både fra departementet og deler av kulturlivet.
Et gjennomgående signal er at kulturfeltets utfordringer ikke alene kan baseres på økt offentlig støtte. Derfor er kultur som næring, gaveforsterkningsordning og offentlig-privat samarbeid ord som går igjen i Hellelands og forgjenger Widveys kulturbudsjett.
Posten for kulturbygg økes. Her havner Trøndelag som vanlig de siste åra et stykke ned på listen. Munchmuseum i Oslo, nytt scenekunsthus i Bergen og rehabilitering av Den Nationale Scene samme sted, drar av gårde med en stor del av midlene. Orkla industrimuseum på Løkken er største satsing i vår region.
Etter at støtte til breddekultur og det frivillige kulturliv har blitt rammet av endring av tippenøkkelen de siste åra, virker fem millioner til kor og fem millioner til amatørteater som et svar på noe av kritikken fra feltet.
Få vil juble, noen vil sikkert rase, over et kulturbudsjett som for de fleste neppe innbyr til noen av delene. Kutt i produksjonsstøtten til norsk presse samtidig som NRK og TV2 får henholdsvis omtrent like mye som før og 135 nye millioner, virker som en spesiell tolkning av budsjettoverskriften «En fremtidsrettet mediepolitikk».
Ikke mange departement ville eller kunne flagget en budsjettøkning på 12 millioner som en hovedsatsing. Det sier en del om hvordan kultur er et felt hvor selv relativt små justeringer kan presenteres som tydelige grep. Her er det i så fall snakk om å være tydelig i liten målestokk.