Kronikk

En skole tilpasset tiden vi lever i

Skolens tidsstruktur er i utakt med resten av samfunnet, og i for stor grad et etterslep fra en tid der de fleste mødre var hjemme.

Mer skole: Skolen åpner for seint og stenger for tidlig, skriver kronikkforfatteren.Foto: GORM KALLESTAD, NTB Scanpix

Saken oppdateres.

I de nordiske landene har vi gått fra en enforsørgermodell, der fedrene jobbet og mor var hjemme, til en toforsørgermodell der både far og mor er i jobb. Når både mor og far jobber krever det tilsynsløsninger med høy kvalitet for barna.

LES OGSÅ: Adresseavisen har skrevet om to ulike tilfeller av alvorlige voldsepisoder ved skoler i Trondheim.

LES OGSÅ: Tallene som skremmer(vold i skolen)

Å sørge for at foreldre får tid nok til omsorg for barn kan være en strategi, en annen løsning er å tenke nytt politisk ved å sørge for at barnehager og skoler får høyere kvalitet, slik at alle barn får de utviklingsmulighetene de trenger for å bli inkludert i det fremtidige kunnskapssamfunnet.

LES MER: Vold i skolen anmeldes ikke

I dag har vi en ordning som heter skolefritidsordning, forkortet SFO. Denne ordningen er et tilbud for de yngste barna fra 1.–4. klasse på barneskolen. De kan være der om morgenen, før skolen starter, etter skoletid og i skoleferier.

I den norske skolen er SFO et tilbud som dekker et behov for barnetilsyn for barn av yrkesaktive mødre og fedre. SFO-ordningen er avgrenset på en slik måte at den ikke krever endringer i skolens organisering. For mange foreldre og barn fungerer ordningen greit. Men SFO har hatt liten økonomisk prioritet og har til nå ikke hatt en felles rammeplan for kvalitet og innhold. For litt over ett år siden bestilte vi i oppvekstkomiteen en rammeplan som snart kommer til behandling i bystyret.

LES OGSÅ: Norsk barnehagepolitikk er en suksess

Den tradisjonelle skolen styres av en tidsstruktur basert på lærerens undervisningstid. Skolen åpner når undervisningen begynner, og stenger når undervisningen avsluttes.

Skolens tidsstruktur kan oppleves som et problem for barn som har foreldre med standardisert arbeidstid og har jobber som krever tilstedeværelse:

• Skolen åpner for seint og stenger for tidlig.

• Skolen har flere og lengre ferier enn hva som er vanlig i arbeidslivet.

• Skolen er best tilpasset barn med foreldre som har fleksibel arbeidstid (i skolen har foreldre med fleksibel arbeidstid større muligheter til å fremstå som «gode» foreldre som kan stille opp på Lucia feiring klokka 08.00, være med på utflukter eller stille på arrangementer i skoletida).

I 2008 ledet Brita Bungum som er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU et forskningsprosjekt som skulle studere forsøk med «utvidet skoletid» for de yngste elevene. 34 skoler i Norge deltok i prosjektet der hensikten var å vurdere hvordan en utvidet skoledag kunne bidra til å styrke elevenes læring og motvirke reproduksjon av sosial ulikhet i skolen.

LES OGSÅ: Elev tatt med to kniver etter trusler på skolen

Prosjektet gikk ut på at forsøksskolene fikk utvidet timetall i norsk, matematikk og engelsk. I tillegg skulle de ha utvidet tid til leksehjelp, fysisk aktivitet og skolemat. Det ble utviklet en rekke modeller for nye erfaringer med organisering og integrering av SFO i skolehverdagen.

Prosjektet «Utvidet skoledag» viste muligheter for en mer åpen og barnevennlig skolemodell som bidro til at tidsstrukturen i skolen kom mer i takt med samfunnets tidsstrukturer for øvrig. Forsøk med utvidet dag, tidligere åpning av skolen og servering av frokost, viser hvordan vi kan imøtekomme en del barns behov for en bedre start på dagen. En åpnere skolemodell kan også tenkes å gi gevinster i form av økt læringsutbytte.

Resultatene fra «Utvidet skoledag» viser at personalet og kompetansen i SFO-ordningen rommer et stort potensial for å gjøre hverdagen bedre for alle barn i skolen. Personalet som arbeider i SFO, kan inngå i en utvidet og mer åpen skolemodell. Skolen kan utmerket godt bruke andre yrkesgrupper enn lærere for å utvide åpningstiden i begge ender av dagen. Et skille mellom «forpliktet tid» og «frivillig tid» på skolen kan fungere for alle, på samme måte som det gjør for barna i SFO-ordningen i dag. Hva den «frivillige tiden» burde bli fylt med, har jeg ikke tatt stilling til.

Forskernes funn tyder på at både barn og foreldre har positive erfaringer når det gjelder leksehjelp og samarbeid med kulturskoler og idrettslag om aktiviteter. Kanskje vil barna det gjelder, ha andre og bedre svar på hva den frivillige tiden bør fylles med. Og kanskje er det slik at vi voksne ikke alltid trenger å fylle på med aktiviteter for barna?

Flere barn vokser opp med mor og far i full jobb. Vi må gjøre nødvendige tilpasninger for å sørge for at barnehager og skoler får høy kvalitet, slik at alle barn får de utviklingsmulighetene de trenger for å bli inkludert i det fremtidige kunnskapssamfunnet. I mangel av offentlige tilbud vokser de private tilbudene, være seg idrettsskoler i feriene eller leksehjelp i hverdagen.

Jeg mener tiden er inne for viktige politiske grep som å:

• vedta en rammeplan for kommunens SFO som sikrer nok finansiering, pedagogisk leksehjelp og gode kvalitative rammer til barn som bruker SFO

• se nærmere på en utvidet skolehverdag, hvor SFO og skole samarbeider bedre for barnas beste

• sikre gratis kjernetid i SFO for alle barn i lavinntektsfamilier.

Hør våre kommentatorer og gjest Tore O. Sandvik snakke om kollektivtrafikken i Trondheim og vold i trondheimsskolene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå