Jeg har vært i Forsvaret. Det var ingen jenter der. Det var tider, det.

Jeg kom til å tenke på min tid i Forsvaret da oberstløytnant Harald Høiback havnet på topp i nyhetene denne uka. «Det kan kreve sin mann å skyte seg ut av et flere timer langt bakhold,» skrev han i et innlegg i Forsvarets egen avis, Forsvarets Forum. Deretter fortalte han i flere kanaler at når jentene inntar Forsvaret, blir stridsevnen svekket. I hvert fall hvis de plasseres i «den spisse enden». Der trenger vi spreke gutter, ikke spreke jenter.

Jeg var i «den spisse enden». På rekruttskolen havnet jeg merkelig nok i kavaleriets stormtropp. Vi trente på å være kanonføde. I krig skulle vi storme ut av stridsvognene og danne frontlinja mot fienden. Russerne ville drept oss momentant. Ja, jeg skriver «russerne», for dette var før den kalde krigen tok slutt.

Vi var så å si ytterst på spissen i den spisse enden. Det var vel bare de som skulle bli marinejegere og fallskjermjegere som var spissere. Likevel: Mange av oss var slabbedasker. Noen hadde problemer med å ta ti armhevinger. Vi slet med å komme under elleve minutter på 3000 meter. Senere havnet jeg i repetisjonsøvelser i Heimevernet. Den fysiske formen blant soldatene der, vil jeg ikke en gang snakke om.

Jentene jeg ser løpe gatelangs i dag, ville slått oss gutta i stormtroppen med et par minutter på 3000-meteren. Jentene som pumper jern på treningssenteret, klarer sikkert 20 armhevinger på én arm. De har mord i blikket, mot i brystet. Slike jenter, det vil nye Norge ha. De vil passe bedre i den spisse enden enn jeg gjorde.

LES OGSÅ: Jentene er flinkere til å fulføre førstegangstjenesten enn guttene