Helgen er kommet, og alle er borte

Er du rammet av førtiårskrisen? Det finnes en kur, men den er ikke gratis.

Hytteliv på fjellet lokker - også den som ikke er vokst opp med gnagsår, rypesekk og utedo. Her fra Skarvannet i Oppdal. Foto: Ludvig Killingberg

Saken oppdateres.

«No man is an island», intet menneske er en øy, lyder poeten John Donnes (1572-1631) velkjente formulering. Ingen er helt alene, vi er alle en del av et større fellesskap.

Når helgen kommer, er det derimot mange som føler seg som en øy. Selv om man bor i en by. Da er nemlig «alle» på hytta. Eller kanskje på en eller annen topptur.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Plan om gondolbane i Bymarka ble avvist i 1965 - det bør skje også denne gangen

«Jeg føler meg nesten utenfor, fordi vi ikke har hytte på fjellet», sier en venninne. Når helgen kommer, merkes det på det sosiale plan. Nesten alle vennene har nemlig dratt sin kos, til hytta på fjellet eller på topptur. For hytteliv er blitt kjempepopulært. En hver med grei inntekt, arvede penger eller en velvillige bankkontakt, kjøper hytte virker det som.

Adresseavisen skrev denne uken om høy fart i hyttebyggingen i fjellet i blant annet i Oppdal, Rennebu og Røros. Totalt 2500 hyttetomter står klare. Byggesakskontor, håndverkere og eiendomsmeglerne jobber for fulle mugger. Uro i boligmarkedet og strengere krav til egenkapital, påvirker ikke markedet nevneverdig. Eiendomsmeglere forventet at de nye reglene som innebærer at du ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten din, ville føre til at færre kan realisere hyttedrømmen. Men nei da, det går så det suser.

I Trøndelag er den typiske fjellhyttekjøperen i 40-50-årsalderen med unger. Men også folk i 20-årene investerer til fjells. Skjønt investerer, et hyttekjøp er overhodet ikke en smart investering rent økonomisk, ifølge bedriftsøkonom Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. Men som han sier: Man kjøper ikke hytte for å bli rik, men fordi man er rik.

Hyttekjøp handler altså ikke om økonomisk gevinst, men om sjelelig balanse. Det er kanskje nettopp derfor denne boomen startet samtidig som depresjonen slo inn i norske husholdninger, parallelt med at oljeprisen falt i 2015. Nedturen førte til at nordmenn falt fra første til fjortende plass på det europeiske optimismebarometeret.

Men det er kanskje når optimismen er dalende, at du blir mer villig til å brenne av masse penger for å se myrullen svaie ved fjellvannet. Fjellets ro og skjønnhet er saliggjørende for kropp og sjel, skal vi tro oppdateringer i sosiale medier. Syden er selvsagt ikke ueffent, men tur, ski og bålpanne er lykken.

Likevel, som jeg trøster de «hytteløse» med, kan helgen på fjellet også bli noe hektisk. Når «alle» stikker til fjells, må i hvert fall byfolk regne med lange bilkøer ut av byen. Når «alle» er på fjellet, blir det også mange sosiale tilstelninger å forholde seg til. Vaffelstekning og after-ski både her og der. Du skal buksere hele familien med tilhørende alpinutstyr til skibakken. På søndag må du skynde deg å nyte, før du må rydde deg ut av hytta og kjøre tidligere hjem fordi poden skal spille håndballkamp i byen. Da slipper du også den verste bilkøen på hjemfarten.

Nordmenn uten nok kaptital til fritidsbolig, har likevel mulighet til villmarksliv. Den Norske Turistforening (DNT) har fått rekordmange nye medlemmer de siste par årene. I Trondheim koker det i Bymarka hvis været er ålreit en helgedag. Er det sol og blåswixføre, oppstår det kaos på enkelte parkeringsplasser. I takt med trenden, øker omsetningen av turutstyr. Det er ikke nok å vandre eller rusle en tur på slitte fjellski. Vi skal stisykle, telte, klatre til topps og løpe gjennom fjellheimen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti ting du bør gjøre på julebordet

En slik utvikling er selvsagt positivt for folkehelsa. Noen mener likevel at moten med digre, moderne hytter og alskens utstyr forpurrer det enkle livet i naturen. Fjellentusiaster klaget på det samme for hundre år siden. DNTs årbok 2017 refererer til et innlegg i årboken fra begynnelsen av 1900-tallet. I innlegget okket veteraner seg over moderne tider hvor folk suste til fjells i automobil eller i togets spisevogn med panorama. Garvede fjellfolk var vant til å traske lange dagsmarsjer over fjell og gjennom dype daler, før de fikk se Jotunheimen i all sin prakt.

Kanskje er det sånn at en fjellhytte er blitt det nye botemiddelet mot førtiårskrisen? Vi trenger ikke kjøpe motorsykkel eller bytte ut ektemannen. 120 kvm hyttedrøm og lemen i grepplyng fungerer mye bedre. Har du behov for ro på en øde øy, er det bare å holde seg hjemme i byen.

(Foto: Illustrasjon: Karl Gundersen )

Foto: Illustrasjon: Karl Gundersen

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå