Adresseavisen mener:

Krangel om byggehøyde gir oss kjedelige hus

Rådmannen anbefaler politikerne å si nei til åtte etasjer, men tillate at sju etasjer blir bygget på det nye Trondheim stasjonssenter. Slik bygningene er tegnet, er det en anbefaling vi støtter.

Ny bydel: Rådmannen foreslår at sju, ikke åtte etasjer, blir maksimal byggehøyde på det planlagte Trondheim stasjonssenter.  Foto: Arkiplan/Asplan Viak

Saken oppdateres.

Samtidig aktualiserer saken et vanlig problem når det skal bygges i Trondheim. I prosjekter som blir godkjent, er det ofte bare én avgjørende forskjell på det søkeren ønsker seg, og det politikerne sier ja til: Det godkjente prosjektet er én etasje lavere. Man får inntrykk av at utbyggere «legger på» en ekstra etasje og regner med at den bli fjernet av politikerne.

LES OGSÅ: Rådmannen vil ta vekk én etasje

Dette fører til at nye bygninger ofte blir preget av kompromisser. På sentrale tomter vil utbyggerne gjerne bygge mest mulig for å få god lønnsomhet, mens det er kommunepolitikernes oppgave å holde igjen, slik at nye bygninger blir minst mulig sjenerende for omgivelsene. Denne dragkampen dreier seg i de aller fleste tilfeller om byggehøyde.

Siden utbyggerne vet at byggehøyden blir begrenset, fyller de tomtene ved å bygge bredt og massivt. Brede, halvhøye bygninger kan ødelegge mer utsikt enn høyere og slankere hus. Det er bygget så mange halvhøye, brede boligblokker i Trondheim de siste årene, at arkitekturen fra 2010-tallet i fremtiden kan bli ansett som svært ensformig.

LES KOMMENTAREN: Fryktelig høyt, men ingen katastrofe

Når byggehøyden tar all oppmerksomhet, blir det dessuten lite diskusjon om andre faktorer som har minst like stor betydning for om prosjektene tilfører felleskapet noe av verdi. Det aller viktigste spørsmålet når det gjelder området rundt jernbanestasjonen, er hva slags aktivitet byen trenger akkurat her. De opprinnelige planene gikk ut på 35 000 kvadratmeter boliger og 12 000 kvadratmeter til handel og kontorer. Burde vi fått en jevnere fordeling av boliger og arbeidsplasser? Er utbyggingen sett i sammenheng med utviklingen ellers på Brattøra? Vil området gi oss attraktiv adgang til sjøen?

God byutvikling er avhengig av at slike spørsmål blir diskutert før nye prosjekter settes i gang. I mange tilfeller må hensynet til hvilke funksjoner byen trenger, veie tyngre enn utbyggernes ønske om høy lønnsomhet. Derfor må flere andre faktorer enn byggehøyde vurderes nøye før utbyggerne får klarsignal.

LES OGSÅ: Naboene raste mot planene

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå