Når posten ikke lenger skal fram

Disse ukene sender vi rekordmange brev og pakker. Det virker smått absurd at Posten snart kan være historie.

Den siste? At postbudet, som har levert pakker og brev i 370 år, snart kan være historie, høres smått uvirkelig ut. Det kan like fullt være situasjonen før vi får sukk for oss. 

Saken oppdateres.

Finnes det egentlig en finere juletradisjon enn å sende julekort? Det ligger en egen omtanke bak noen håndskrevne ord til noen du litt for sjelden møter. Om ikke annet så tenker du på mottakeren den tida det tar å skrive kortet. Den litt rustne håndskrifta, kjøpe frimerker (hva koster et frimerke nå til dags tro?) og fysisk sende det fra seg. Slow living, som det gjerne heter på motespråket. Å få et håndskrevet kort i postkassa gir en annen følelse av å bli husket på enn når noen trykker liker på facebookinnlegget ditt. Det dukker stadig opp digitale julekort i innboksen, men hvem blir vel oppriktig glad for å få et masseutsendt vedlegg på epost?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Hvorfor stormer det alltid rundt Trond Giske?

Hadde det vært jul hele året hadde Posten hatt lite å bekymre seg over. I de travle førjulsukene setter Posten stadig nye rekorder i formidling av pakker og brev. Resten av året er det litt mer stusslig. Vi sender stadig færre brev. Siden år 2000 er mengden brev vi sender halvert. Nylig ble det slutt på post på lørdager og det er nok bare begynnelsen.

Vil du ha ukas meninger fra Adresseavisen gratis i innboksen? Meld deg på mitt nyhetbrev via denne lenken

At postbudet, som har levert pakker og brev i 370 år, snart kan være historie, høres smått uvirkelig ut. Det kan like fullt være situasjonen før vi får sukk for oss. Fra nyttår vil våre danske naboer kun motta ordinær post én gang i uka. Postens konsernsjef Tone Wille tror tida med post fem ganger i uka nærmer seg slutten. Det kommer fram i den ferske boka «Den store forvandlingen. Posten i en digital tid». Få bransjer har i like stor grad fått kjent på kroppen hva internett betyr for forretningsmodellen. De siste tjue årene har Posten forandret seg mer enn de 350 første. Aldri før har behovet for nytenkning vært større.

Trendene går ikke bare én vei. For selv om vi ikke lenger skriver brev og sender postkort fra Syden og Paris, slutter vi ikke å få ting sendt hjem. Snarere tvert imot. Selv om det blir færre røde postmann Pat-biler i gatene, blir det desto flere grønne Bring-biler som leverer flatpakker fra Ikea, vaskemaskiner, klær, matvarer og annet folk bestiller. Der vi i min barndom bestilte varer på postordre i mangel av andre tilbud, bestiller vi nå på nett fordi vi er lei av alle tilbudene. Internett er blitt en gedigen postordresjappe. Istedenfor å stresse rundt i butikker kan vi ta julehandelen i sofaen med kaffekopp og fjernkontroll. Men varene skal like fullt hjem til oss. På det markedet er konkurransen stor og Posten er én av mange aktører.

Det er lett å harselere med Posten som en dinosaur. De færreste trenger å sende fysisk post til hverandre lenger. Få savner vel å få regninger i postkassa på lørdager. Det er like fullt et stort men her: For har det ikke en verdi å opprettholde en nasjonal infrastruktur som post? Som er på døra til hver eneste husstand nesten hver eneste dag, året rundt? På hvert nes, i hver boligblokk, i hver fjellbygd og på den ytterste nøgne ø. Tilbudet er likeverdig, enten du sender et brev til Berlevåg eller til Bærum.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det er best å innse først som sist at mange dager kun fortjener terningkast to

I en markedsstyrt tenkning virker svaret åpenbart nei. Det er også dette som ser ut til å være den rådende stemningen. Etter at det ble slutt med post på lørdager har det sunnmørske transportfirmaet Kvikkas hatt ansvar for å levere lørdagsaviser. Ikke alle steder med like stort hell må sies. Staten sparer rett nok en del kroner på dette, men i et lengre perspektiv kan en lure på hvor lurt det egentlig er å bygge ned Posten. Stadig lanseres det forslag om å differensiere tjenestene, noe som i praksis betyr at distriktene får et dårligere tilbud. Verdien i å opprettholde Posten handler om mer enn nostalgi, men oppgavene må definitivt endres. Noen ny brevboom får vi neppe se.

I Frankrike går de helt nye veier med sine posttjenester. Der kan man bestille postbudet til å se innom sine gamle foreldre. For en liten sum i måneden kommer postbudet på besøk én gang i uka. Flere hjemmebesøk kan bestilles mot en høyere pris. Postbudet kan ta en kopp kaffe med de eldre eller hjelpe til med noe i huset. Andre tilbud fra franske postbud er banktjenester, levering av medisin, hagearbeid og håndverkstjenester. Bare fantasien setter grenser for hva framtidens postbud kan være og gjøre.

LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER

Politikerne burde tenke nøye gjennom den infrastrukturen Posten tross alt er. Sannsynligvis kan den bli nyttig på nye områder. Men visjonær blir man ikke hvis målet først og fremst er strukturrasjonalisering og å bygge ned tilbudet bit for bit. Hva Posten skal være i framtida burde engasjere oss alle. Det handler om langt mer enn å få sendt noen julekort.

Den som drepte den siste geirfuglen, visste han egentlig hva han gjorde? Det er slike spørsmål som popper opp i hodet mitt mens jeg sitter med årets bunke med julekort, lett sløret av gløgg og julas nostalgi. Kanskje vil vi like fullt tenke sånn om den dagen det siste postbudet leverer sitt aller siste brev.


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå