Adresseavisen mener

Altfor store lønnsforskjeller i toppidretten

Nå må både sponsorer, media og idretten gjøre en innsats for å minske lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere.

Selv om Nora Mørk og de andre håndballjentene presterer i verdenstoppen gang på gang, tjener håndballjentene på landslaget i snitt 500 000 kroner mindre enn sine mannlige landslagskolleger.   Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Norske toppidrettsmenn tjente drøyt 100 millioner kroner mer enn norske toppidrettskvinner i 2016. Selv om lønnsgapet langt på vei kan forklares, er skillet likevel såpass enormt at det ikke kan forsvares. Nå må både sponsorer, media og idretten gjøre en innsats for å utjevne kjønnsforskjellen.

Det er NRK som har undersøkt inntekten til norske eliteutøvere innen ti store idretter. De har sammenlignet 55 kvinnelige og 55 mannlige utøvere. Mens herrene totalt tjente drøyt 131 millioner kroner i fjor, tjente damene i underkant av 31 millioner kroner. Da er ikke den høytlønnede ishockeyspilleren Mats Zuccarello regnet med.

Eksempelvis tjente en herrespiller på håndballandslaget en halv million kroner mer enn sine kvinnelige landslagskolleger. Størst er forskjellen i fotball og alpint. Den eneste idretten hvor kvinnene tjener betraktelig mer, er utøverne på profflaget i golf.

Forskjellen kan til dels forklares ved at herrene har prestert litt bedre, særforbundene bruker mer penger på herreidrett og det er flere plasser for menn i elitegrupper. Pengepremiene varierer også, i golf, skihopping og sykkel er det enorme kjønnsforskjeller.

Mediene har også en tendens til å gi toppidrettsmennene mer plass. Slik har mannfolkene en mulighet til å bli mer synlige og populære blant publikum, og dermed øker også sponsorinntektene. Denne markedsmekanismen er det ikke enkelt å gjøre noe med, men en skulle tro at en større bevissthet hos mediefolk, publikum og sponsorer vil bidra til endringer som på sikt gir effekt.

Idretten selv kan heller ikke stå og se på en slik skjevfordeling så lenge vi har en rekke populære kvinner som presterer helt i toppen. De kvinnelige utøverne må kanskje bli flinkere til å stå på kravene, mens toppledelsen må bedrive en mer bevisst politikk for å utjevne den største forskjellen.

Vi er enig i kultur- og idrettsminister Linda Hofstad Hellelands reaksjon: Norske jenter og gutter har like muligheter til å delta i idrett, og da henger det ikke på greip at toppidrettskvinner skal henge så langt etter lønnsmessig.

På forsiden nå