Gullungen som ble problembarn

Joda, vi digger lettvinte kjøpesentre. Da kan vi ikke klage over at byen blir sjelløs.

Byens hjerte: Midtbyen har mange utfordringer, men med boligbygging i sentrum kan det bli mer liv, røre og handel. Bildet viser livate tilstander i Olav Tryggvasons gate i 1967.  Foto: Adresseavisen

Saken oppdateres.

Byens stolthet, og da snakker jeg ikke om RBK, har problemer. Eller utfordringer, som sjefene pleier å si. Situasjonen for Midtbyen er ikke akutt, men bykjernen har noen gjenstridige nisseknuter den må nøste opp i for å leve et godt liv.

En utfordring er nedgang i handelen. Omsetningen har gått nedover de siste årene. Midtbyen taper markedsandeler fordi folk strømmer til kjøpesentre (som stadig utvider) i andre bydeler, og handler på nettet.

Den andre utfordringen er parkering og trafikk. Biltrafikken har økt jevnt og trutt, og slik kan det ikke fortsette. Prognosen tilsier at det kommer 62 000 nye innbyggere til Trondheim fram mot 2050, men samtidig er det bestemt at personbiltrafikken ikke skal øke av hensyn til miljøet. Ergo må flere sykle, gå eller busse/trikke. For at flere busser skal kunne kjøre kjapt gjennom byen, er løsningen å stenge flere sentrumsgater for privatbilister. Dette er imidlertid ikke en gladnyhet for butikkeiere. Dårligere kår for privatbilen gjør at mor med to unger heller velger et lunt kjøpesenter med parkeringskjeller.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Helgen er kommet, og alle er borte

Én åpenbar løsning er flere boliger og arbeidsplasser i Midtbyen og i sentrumsnære strøk. Det skaper mer liv, handel og røre – og i tillegg sparer vi miljøet hvis vi kan gå og sykle. Både Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT) og kommunen ønsker såkalt fortetting av eksisterende boligområder, samt nye boliger på Nyhavna. Det er lettere sagt enn gjort fordi vi må ta hensyn til kulturminner, verneverdige bygg og ikke spise av grønne lunger. Regler for byggehøyde gjør at vi heller ikke kan bygge mye i høyden. Skal flere bo i sentrum, må vi også ha skole, barnehage og p-plasser for beboere. Utbyggerne er dessuten frustrerte: Alt går da så trægt! Utbyggingsselskap synes det er risikosport å investere og utvikle eiendom i sentrum fordi man hele tiden må forholde seg til regler og planer – og endringer i planer.

Mens vi venter på at problembarnet skal få den hjelpen det har krav på, er det viktig at vi bruker Midtbyen. For sentrum har stadig mer å by på. Festivaler og julemarked, litteraturhus og kunsthall. Byens veiter er brøsjet opp, det samme skal skje med Kjøpmannsgata og Torget. Ikke minst finnes nisjebutikker og kafeer du ikke finner på et kjøpesenter. Franske matfristelser, knapper og håndsydde sko fra Italia.

LES OGSÅ: Dyrene skal ikke lide for å gi oss billig ribbe til jul

Uten sammenligning for øvrig, opplever innbyggere i turistmagneten New York at «byens sjel» forsvinner. I boken «Vanishing New York» skriver bloggeren Jeremiah Moss om at personlige småbutikker forsvinner til fordel for de store kjedene når velstående folk inntar arbeiderklassestrøkene. Det lille italienske, familiedrevne bakeriet må stenge etter 110 år fordi Starbucks på hjørnet tar rotta på dem. Gårdeierne gnir seg i hendene, de får høyere leieinntekter fra kjedene. Det er en kjensgjerning at vi i lille Trondheim også digger lettvinte kjøpesentre, XXL og Clas Ohlson. Det går selvsagt på bekostning av den uavhengige kafeen eller klesbutikken i en by med relativt få innbyggere.

I Trondheim er sko- og klesbutikken Suuz en av dem som oppfordrer folk til å handle i Midtbyen. Under emneknaggen brukbyendin har butikken i Thomas Angells gate postet budskapet «Vil du ha lokale butikker i morgen, bruk dem i dag!» på bildedelingstjenesten Instagram.

Ja, det er mye å være glad i. Men skal vi beholde «byens sjel» er det ikke nok med fine ord. Det nytter ikke å klage over at spennende butikker, personlig service og kule konsepter forsvinner når du aldri benytter deg av tilbudet.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå